Bildeserie om Apollo 13

Av Erik Tronstad

Få dager før Apollo 13 ble skutt opp 11. april 1970, ble primærbesetningen for ferden, James Lovell (kommandør), Fred Haise (pilot for månelandingsfartøyet) og Thomas Mattingly (pilot for kommandoseksjonen) utsatt for smitte av røde hunder. Undersøkelser gjorde det klart at Mattingly ikke var immun mot sykdommen. Siden en syk astronaut i rommet kunne være en fare for både seg selv og romferden, fikk Mattingly «startforbud». Kommandopiloten i reservebesetningen, John Leonard Swigert jr., gikk inn i primærbesetningen istedenfor Mattingly. Man fant at Swigert var immun overfor røde hunder.

Da Apollo 13 dro av gårde, hadde NASA gjennomført to svært vellykkede månelandinger. Hos allmennheten og media var interessen for romprogrammet og Apollo-programmet sterkt dalende. For de fleste var Apollo 13 bare en gjentakelse av hva Apollo 11 og 12 hadde gjort, med ubetydelige endringer.

Tre dager etter oppskytingen, nærmere bestemt klokken 04.08 norsk tid 14. april 1970, hørte besetningen i Apollo 13 et kraftig smell. Strømforsyningen i en av hovedstrømkretsene i romfartøyet forsvant omtrent helt. Årsaken viste seg å være at den ene av de to oksygentankene i servicemodulen, rett bak kommandomodulen der astronautene var, hadde eksplodert.

Snart ble det klart at det var helt uaktuelt å foreta noen månelanding. Ferden med Apollo 13 dreide seg plutselig bare om en eneste ting: å få de tre astronautene tilbake til Jorden i live.

Apollo 13 ble en av romhistoriens store dramaer, som heldigvis endte godt.

Fordi ferden fikk et helt annet forløp enn planlagt, ble det tatt få bilder underveis. Astronautene hadde det meget ukomfortabelt og hadde stort sett nok med å overleve.

Start bildevisning om Apollo 13