Mars-base
Månedens bilde august 2002
Av Erik Tronstad
 |
Bilde: NASA |
Vi starter dette nye innslaget på NAFs Internett-sider med en tegning av det som er det neste store målet innen bemannet romfart: en Mars-base. Før vi forteller i mer detalj om hva tegningen viser, er det to ting som må gjøres helt klart:
- En bemannet Mars-ferd er ikke nær forestående.
- En fremtidig Mars-base kommer ikke til å se ut som den på bildet.
Ingen nasjon har hittil antydet at den er villig til å bevilge så mye som en krone til en bemannet Mars-ferd de nærmeste årene. Penger til et slikt prosjekt må bevilges av politikere. Det finnes ingen romorganisasjon som på egen hånd kan bestemme seg for å sende mennesker til Mars.
20. juli 1989 var det på dagen 20 år siden den første bemannede månelandingen med Apollo 11. USAs daværende president George Bush holdt samme dag en tale i anledning jubileet. Han ga der uttrykk for at en bemannet Mars-ferd måtte finne sted innen 50-årsjubileet for den første månelandingen, det vil si innen 2019.
Senere har man med ujevne mellomrom kunnet lese at USA har som mål å sende mennesker til Mars innen 2019. Dette er fullstendig feil.
Bushs uttalelse om en Mars-ferd innen 2019 var en fullstendig uforpliktende uttalelse. Den ga uttrykk for et ønske, ikke for en beslutning om at dette skulle det bevilges penger til. Utsagnet til Bush kan overhodet ikke sammenliknes med president John Kennedys beslutning våren 1961 om at USA skulle sette seg som mål å landsette et menneske på Månen innen utgangen av tiåret, og returnere det til Jorden.
Om den amerikanske romorganisasjonen NASA ikke har fått noe klarsignal for en bemannet Mars-ferd, har organisasjonen utført en rekke studier omkring en slik ferd. I disse studiene er det laget mange forskjellige utkast til hvordan en Mars-base kan se ut. Tegningen ovenfor viser bare ett av mange alternativer. Når den tid kommer at en slik base blir etablert - for det er snakk om når, ikke «om» - vil den nok se helt annerledes ut enn den på tegningen.
Tegningen er likevel interessant, fordi den viser mange av de elementene som sikkert vil inngå i en Mars-base.
Den permanent bemannede basen er anlagt nede i en dal på Mars, nær en stor vulkan som ses i det fjerne. I forgrunnen er to forskere i ferd med å utforske dalsiden. Til dette bruker de et kjerneenergidrevet kjøretøy, som inneholder en boligseksjon og en laboratorieseksjon.
Forskeren nede i høyre hjørne driver geologiske undersøkelser og ser her ut til å ha funnet et fossil, noe som nok mer er et utslag av tegnerens fantasi og humoristiske sans enn av vitenskapelige realiteter. Dog har vi i dag ikke noe svar på spørsmålet om det kan ha vært eller er liv på Mars. Det vil i så fall være liv i form av mikroorganismer.
De to mørkegrønne feltene nede i dalen, rett til venstre for astronautens hode, er drivhusområder der ulike planter dyrkes for bruk til mat.
Til venstre for disse igjen ses selve boligområdet, der fire trykkmoduler er helt dekket med jord og to er delvis tildekket. Dette er gjort for å beskytte menneskene i dem mot kosmisk stråling, små meteoritter og intense utbrudd av partikkelstråling fra Solen. På Jorden beskytter atmosfæren og vår planets magnetfelt oss mot de tilsvarende farene.
En ny trykkmodul er ennå ikke dekket med jord. Til høyre for den er en bulldoser i ferd med å grave ut plass til trykkmodulen, som slepes mot boligområdet av en kranvogn.
Mellom boligområdet og drivhusområdet ligger to sølvgrå, kjegleformede rakett-trinn, som har vært brukt til å lande trykkmoduler.
Bak boligområdet, til venstre for kranvognen, er et anlegg som ut fra gasser i atmosfæren produserer oksygen for bruk i trykkmoduler og karbon som sammen med oksygen skal inngå i rakettdrivstoffer.
Ved foten av dalsiden til venstre i bakgrunnen fører tunneler inn til underjordiske anlegg, som er fullstendig beskyttet mot stråling. Spor fra tunnelene fører mot en sølvgrå, ubeskyttet hangar hvor trykkmoduler lagres.
Bak hangaren ses deler av kommunikasjonssystemet, med antenner plassert på fjellplatåene i bakgrunnen. Antennene kan brukes for kommunikasjon direkte med Jorden, eller via kommunikasjonssatellitter i Mars-bane. Ved hjelp av slike satellitter kan basen også ha kontakt med eventuelle andre Mars-baser og med vitenskapelige ekspedisjoner som befinner seg langt fra basen.
Lengst i bakgrunnen nede i dalen ses et kjerneenergiverk som forsyner basen med elektrisk energi. Til høyre er et romfartøy i ferd med å lande. Høyt over basen ses et ubemannet fly i den tynne Mars-atmosfæren. Fjernsynskameraene om bord i flyet sender tilbake bilder av området forskerne i forgrunnen skal kjøre gjennom og utforske.
|