Mount Everest/Sagarmatha/Chomolungma

Månedens bilde november 2002

Av Erik Tronstad

Bilde: NASA

Etter svært så høytflyvende bilder de foregående månedene, skal vi denne gangen bokstavelig talt ned på Jorden, men så høyt som det her er mulig å komme. Nær sentrum av dette fantastiske utsynet over deler av Himalaya troner verdens høyeste fjell: Mount Everest, med sine 8850 m. Høyden på 8848 m, som Mount Everest ble målt til i 1954, ble i mai 1999 revidert til 8850 m. Den nye høyden er basert på blant annet målinger gjort med GPS-utstyr, utført av National Geographic Society i USA.

Nedenfor finner du en versjon av bildet der noen landemerker er inntegnet og markert.

Bilde: NASA/Erik Tronstad

Bildet ble tatt 20. mars 2002 av Daniel Bursch, medlem i den daværende besetningen i den internasjonale romstasjonen. Hans kommentar til bildet er: «En morgen var jeg tilfeldigvis litt tidlig oppe. Jeg kastet et blikk på verdenskartet vårt, og så at vi snart ville passere Mount Everest. Datamaskinen fortalte meg at vi hadde en stilling som var egnet for å åpne luken utenfor vinduet. Og der var Mount Everest! Fjellet så nesten ut til å hoppe mot meg. Den lave solvinkelen ga en voldsom relieffvirkning fra fjellene. Det var rett og slett ett av de synene som for alltid har brent seg inn i hodet mitt.»

Vi ser fra øst og nokså rett vestover (oppover i bildet). Den røde, heltrukne kurven markerer grensen mellom Nepal (til venstre) og Tibet. Nesten hele den delen av grensen som ses her, ligger høyere enn 6000 m over havet. Eneste sted grensen så vidt ligger under 6000 m, er der den krysser toppen av Rhongpu Nup-breen, i øvre del av bildet. Skaret der heter Nup La og ligger på 5985 m.

Fjelltopper er angitt med gult (unntatt Sydskaret, som er et skar, ikke en topp), breer med blått og bosettinger med grønt. Selvsagt er det på bildet langt flere topper og breer enn de som er avmerket med navn. Totalt skal det i Nepal være mer enn 1300 topper på over 6000 m.

Bursch var muligens ikke klar over det, men han fikk med atskillig mer enn bare Mount Everest. På Jorden er det 14 fjell som er over 8000 m. Hele fire av dem er med på dette bildet, nemlig:

• Mount Everest (8850 m), Jordens høyeste fjell. Det ble første gang besteget 29. mai 1953 av newzealenderen Edmund Hillary (født 1919) og sherpaen Tenzing Norgay (1914-1986). Hvem av de to som var først på toppen, er det bare Edmund Hillary som vet. De to ble enige om aldri å fortelle til andre hvem som var det første menneske til topps på Mount Everest. Norgay holdt sin del av løftet da han døde. Hillary er bestemt på å ta også sitt løfte med i graven.
• Lhotse (8516 m), Jordens fjerde høyeste fjell. Førstebestigningen skjedde 18. mai 1956 av sveitserne Ernest Reiss og Fritz Luchsinger.
• Makalu (8463 m), Jordens femte høyeste fjell. Franskmennene Jean Couzy og Lionel Terray ble de første til topps, noe som skjedde 15. mai 1955.
• Cho Oyu (8201 m), Jordens sjette høyeste fjell. Førstebestigningen skjedde 19. oktober 1954, og ble foretatt av østerrikerne Herbert Tichy og Sepp Jöchler, sammen med sherpaen Pasang Dawa Lama.

På bildet ser vi følgelig de fjellene som er både nummer 1, 4, 5 og 6 på listen over Jordens høyeste fjell. Nedenfor finner du en oversikt over alle fjellene over 8000 m, med beliggenhet og høyde. Forskjellige lister er enige om rekkefølgen på fjellene, men i de nedre delene av listen angis det i ulike lister noe forskjellige høyder for fjellene.

Nummer 2 på listen, K2, ligger i Karakoram-området på grensen mellom Kina og Pakistan. Kanchenjunga (nummer 3) ligger noen titalls kilometer under nedre kant på dette bildet, nøyaktig på grensen mellom Nepal og India.

Både Gyachung Kang, Nuptse og Chomo Lönzö (se bildet) er blant verdens høyeste 7000-metre. På totallisten (medregnet fjellene over 8000 m) ligger de på henholdsvis 17., 24. og 29. plass.

Fra vestsiden av Mount Everest (der den røde grensekurven går i skyggen fra og over Mount Everest) løper en rygg opp til toppen av Mount Everest, ned i Sydskaret, opp på Lhotse, utover til Nuptse og videre ned fra Nuptse og til dalbunnen. Denne U-formede randen omkranser en enorm dalbunn eller «gryte» som går fra Sydskaret og nesten rett vestover (oppover i bildet). Oppe i denne gryten starter Khumbu-breen, i over 7500 m høyde.

Khumbu-breen faller omtrent parallelt med grensen mellom Nepal og Tibet ned til litt under 5500 m, ved vestfoten av Nuptse-veggen. Der dreier breen 90°, passerer rett øst for (nedenfor på bildet) Gorak Shep og Lobuche, og ender ved Dugla.

Alle klatreekspedisjoner som skal klatre Mount Everest fra Nepal-siden, kommer vandrende opp Khumbu-breen, fra steder syd for (til venstre for på bildet) Dugla. De har hovedleir i det som kalles Everest Base Camp, og som ligger i skyggen av Mount Everest på bildet. Everest Base Camp er ikke en permanent leir, med et sted i omtrent 5350 m høyde på Khumbu-breen.

Fra Everest Base Camp klatrer man videre opp Khumbu-breen mot Sydskaret. Dette er et meget farlig parti. Khumbu-breen faller der bratt, er meget oppsprukket og beveger seg med omtrent én meter i døgnet.

Øverste leir anlegges i Sydskaret, nesten i 8000 m høyde. Stedet har etter hvert antatt form av en betydelig søppelfylling. Strødd utover ligger brukte oksygenflasker, brenselsflasker, overnattingsutstyr og annet utstyr klatrere ikke har brydd seg med eller orket å frakte ned igjen. I Sydskaret har de siste overnatting før de siste nesten 1000 høydemetrene opp til toppen av Mount Everest tas i «én jafs».

Denne ruten opp til Mount Everest er den desidert mest vanlige. Toppen har vært nådd også via andre ruter, noen fra Tibet-siden.

Bosettinger

På nepalsk side er det bosettinger nokså nær opptil grensen mot Tibet. De bebos bare i sommerhalvåret. Felles for dem alle er at de er ansamlinger av fra ett til to opptil noen få hus. Alle stedene tjener som «tehus» der fotturister kan overnatte og kjøpe mat og drikke.

Dugla (4600 m), Lobuche (4950 m) og Gorak Shep (5150 m) ligger alle i Khumbu-dalen. Chukkung (4750 m) ligger i en sidedal til Khumbu-dalen. Gokyo (4750 m) ligger i en annen sidedal, som går nesten parallelt med Khumbu-dalen.

Kala Pattar er en liten fjelltopp, som ligger ved sydfoten av Pumo Ri. Fra Gorak Shep er det 400 høydemetre opp til toppen av den. De fleste fotturistene som går inn til Gorak Shep, sliter seg også opp på toppen av Kala Pattar.

Imjatse (også kalt Island Peak) er en litt høyere fjelltopp, som ligger ved sydfoten av den mektige Lhotse-veggen. Også Imjatse kan nås til fots, men er en god del mer krevende å komme opp på enn Kala Pattar.

På tibetansk side er det ikke bosettinger så nær opptil grensen, som på nepalsk side. Nærmeste bosetting i dette området på tibetansk side er Rongbuk-klosteret (Dza Rongphu). Det ligger utenfor høyre bildekant i øvre del av bildet. Ekspedisjoner som skal klatre Mount Everest fra nordsiden, kommer gjerne denne veien inn i området fra større tettsteder lenger nord (til høyre) i Tibet.

Litt historikk

Den første europeeren som forstod hvor eksepsjonelle fjellene i Nepal er, var den store geografen og kartmakeren James Rennell (1742-1830). I 1788 la han merke til at de høyeste, snødekte toppene kunne ses fra de indiske slettene 240 km borte.

Da det ble påstått at de høyeste toppene var over 8000 m, hadde mange vanskelig for å tro det. I 1811 målte man imidlertid opp høyden til en meget framtredende topp vest i Nepal fra fire steder i India. Resultatet var 8167 m og fjellet var Dhaulagiri.

De neste 30 årene konsentrerte oppmålerne i Indias geografiske oppmåling seg om å kartlegge India etter et trianguleringssystem utarbeidet av George Everest (1790-1866), som den gang var leder for oppmålingsvesenet i landet. Etter at han gikk av i 1843, begynte man igjen å fatte interesse for fjellkjeden i nord.

I 1849 ble det fra seks steder i Nepal gjort observasjoner av en topp i Øst-Nepal, som den gang bare gikk under betegnelsen «Peak XV». En dag 3 år senere, i 1852, stormet en av dem som arbeidet med beregninger, inn til lederen for oppmålingsvesenet og sa han hadde «oppdaget verdens høyeste fjell».

Da man hadde fått verifisert den første høyden på 8840 m for Peak XV, satte man i gang et omfattende arbeid for å finne fjellets lokale navn. Letingen var resultatløs, med den uheldige følge at det i 1865 ble kalt Mount Everest av Indias geografiske oppmåling. Grunnen til at dette var uheldig, var at man mange år senere oppdaget at fjellet hadde et tibetansk navn.

Tibetanerne bruker navnet Chomolungma på Mount Everest. Chomolungma har vært gitt mange oversettelser, som «Gudinnemoren» og «Fjellet som er så høyt at ingen fugl kan fly over det», mens det offisielle nepalske navnet er Sagarmatha, som betyr «Universets mor».

Fra man i 1852 oppdaget at Mount Everest er verdens høyeste fjell, tok det altså 101 år før de første mennesker tok seg opp på toppen av det.

Bilde tatt to år senere

Knapt to år senere, nærmere bestemt 28. januar 2004, ble det igjen tatt et bilde av denne delen av Himalaya fra den internasjonale romstasjonen. Denne gangen var betraktningsvinkelen en helt annen. Istedenfor å ta bildet vestover, slik det første bildet ble tatt, ble det fotografert fra nord mot syd. Romstasjonen befant seg da et sted over Tibet.

Bilde: NASA

I forgrunnen ses store, nesten øde områder i Tibet. Mot syd hever så de enorme, delvis snødekkede fjellene i Himalaya seg.

Nedenfor er en versjon av samme bilde, der noen fjell er avmerket. Ama Dablam er ikke med på det øverste bildet på siden, men er ett av de mest markante og særpregede fjellene i denne delen av Himalaya. Den røde kurven viser grensen mellom Tibet (nærmest) og Nepal.

Bilde: NASA/Erik Tronstad