«En blek, blå flekk»

Månedens bilde februar 2003

Av Erik Tronstad

Bilde: NASA

Et tankevekkende bilde av Jorden, tatt av det ubemannede amerikanske romfartøyet Voyager 1 i februar 1990. Romfartøyet var da omkring 6,5 milliarder kilometer fra Jorden, og lenger fra Solen enn Pluto.

Ser du ikke noe til Jorden, sier du? Er det bare noe mørkt grums, som det løper noen diffuse, fargede striper gjennom? Ta en ny titt. Omtrent halvveis mellom midten av bildet og høyre kant kan du se en blek, blå «flekk», som er litt lysere enn bakgrunnen. «Flekken» ligger midt inni en rødlig stripe, som løper nesten vertikalt i høyre halvdel av bildet.

Greier du fortsatt ikke å se Jorden, så se i midten av den blå sirkelen på bildet nedenfor.

Bilde: NASA

Bilde: NASA

Til høyre er et forstørret utsnitt av bildet ovenfor. Selv om Jorden her fremstår tydeligere, er den fortsatt bare som en «en blek, blå flekk».

Det var den amerikanske astronomen Carl Sagan (1934-1996) som omtalte Jorden på dette bildet som «en blek, blå flekk». Ingen andre bilder viser så tydelig som dette hvor ubetydelig Jorden er i Universet. I kosmisk sammenheng er Jorden mindre enn et sandkorn i forhold til Sahara eller et snøfnugg i forhold til Antarktis.

Bildet av Jorden er satt sammen av tre bilder tatt gjennom henholdsvis et fiolett, et blått og et grønt filter, og satt sammen til et fargebilde.

Ved samme anledning som bildet ovenfor ble tatt, i februar 1990, tok Voyager 1 totalt 60 bilder. Sammen utgjør de en mosaikk av Solsystemet, sett fra et sted 6,5 milliarder kilometer fra Solen og omtrent 32° over Jordens baneplan (ekliptikkplanet).

Fra Voyager 1s avstand fremstod Jorden bare som et punkt av lys, selv sett gjennom romfartøyets teleobjektiv, som har en brennvidde på 1500 mm. Jorden var mindre enn ett enkelt bildeelement. Utstrekningen var faktisk bare 0,12 bildeelement.

Sett fra Voyager 1 synssted stod Jorden forholdsvis nær Solen på himmelen. Selv om Solen var utenfor bildefeltet, ble lys fra Solen reflektert og spredt i komponenter i romfartøyets teleobjektiv og spredt utover bildeflaten. På de to øverste bildene fremstår dette strølyset som vertikale, fargede bånd. Jorden ligger tilfeldigvis midt i ett av disse båndene.

Som nevnt tok Voyager 1 også bilder av noen av de andre planetene i Solsystemet. Nedenfor ser du i øverste rekke fra venstre: Venus, Jorden og Jupiter. I nederste rekke vises fra venstre: Saturn, Uranus og Neptun. Uranus og Neptun ser ut til være langstrakte og større enn de i virkeligheten er. Årsaken er at bildene av dem ble smurt utover fordi Voyager 1 beveget seg i løpet av den 15 sekunder lange eksponeringstiden for hvert av bildene.

Bilde: NASA

Merkur er for nær Solen til at det var mulig å se den planeten på bildene fra Voyager 1. Strølys fra Solen gjorde at det var umulig å se Mars på noen av bildene. Pluto ble ikke forsøkt avbildet, på grunn av dens avstand fra Solen og at planeten er så liten.