Jupiter fra Cassini

Månedens bilde desember 2003

Av Erik Tronstad

Bilde: NASA

Dette er det mest detaljerte fargebilde av Jupiter som er laget. På originalversjonen, i større format, kan man se trekk med en utstrekning på ned til 60 km. Planeten er i riktige farger, slik det menneskelige øye ville sett planeten på nært hold.

Bildet er sammensatt av 27 enkeltbilder tatt fra romfartøyet Cassini 29. desember 2000. Cassini, med instrumentkapselen Huygens, passerte da omtrent 10 millioner kilometer fra Jupiter, på vei til Saturn.

Alt som er synlig på Jupiter, er skyer. De parallelle rødbrune og hvite båndene, de hvite ovalene og den store røde flekken vedvarer over mange år, til tross for voldsom turbulens i atmosfæren.

De mest aktive strukturene er de små, lyse skyene til venstre for den store røde flekken, og i tilsvarende posisjoner på den nordlige halvkulen. Disse skyene vokser og forsvinner over perioder på noen døgn. De produserer også kraftige lyn.

De smale, utstrakte strukturene dannes ved at skyer trekkes utover av de intense vindene (jetstrømmene), som blåser parallelt med de fargede båndene. Jupiters kraftigste gasstrøm ligger i det markante, mørke båndet på planetenss nordlige halvkule. Vindhastighetene er der oppe i 480 km/h.

På Jorden er det bare vanndamp som kondenserer og danner skyer. Skyene på Jupiter består derimot av ammoniakk, hydrogensulfid og vanndamp. Opp- og nedadgående gasstrømmer frakter forskjellige blandinger av disse gassene opp fra dypere lag. Slik dannes skyer i ulike høyder.

De brune og oransje fargene kan muligens skyldes små mengder av spesielle gasser, som fraktes opp fra dypere lag av atmosfæren. De kan imidlertid også være biprodukter fra kjemiske reaksjoner, som drives av ultrafiolett stråling fra Solen.

Blålige områder, som de små strukturene like nord og syd for ekvator, er områder med mindre skydekke. Følgelig kan man i de områdene se dypere ned i atmosfæren enn i andre områder.