Månenedgang i jordbane
Månedens bilde mars 2004
Av Erik Tronstad
 |
Bilde: NASA |
Jordatmosfæren fungerer som en gigantisk linse, noe dette bildet tydelig demonstrerer. Det viser hvordan en månenedgang tar seg ut, sett fra den internasjonale romstasjonen i bane rundt Jorden.
Fra romstasjonen tok Donald Pettit 16. april 2003 en rekke stillbilder av Månen, idet den sank ned gjennom jordatmosfæren og forsvant bak jordranden. Etter hvert som Månen synker, må lyset fra den gå gjennom stadig tettere lag av atmosfæren, på sin vei til Pettit i romstasjonen. Tykkere lag av atmosfæren avbøyer lyset mer enn tynnere lag. Derfor blir den nedre delen av Månen avbøyd mer enn den øvre. Følgelig fremstår den nedre delen som mer sammentrykket, og «presset» opp mot den øvre delen.
Jordatmosfæren bidrar også til å endre Månens farge og gjøre den mer rødlig. Årsaken er at gassmolekyler og aerosoler i jordatmosfæren sprer lys, og sprer blått lys mer enn rødt lys. Derfor blir mer blått lys «borte» og Månen ser mer rødlig ut, jo lenger ned i jordatmosfæren den kommer.
Pettit tok over 30 enkeltbilder av Månen ved denne anledningen, i rask rekkefølge. En NASA-forsker, David Hathaway, brukte spesialprogramvare til å sette noen av bildene sammen til bildemontasjen ovenfor.
Sammen med sin kollega Paul Meyer har Hathaway utviklet et programvaresystem kalt VISAR (Video Image Stabilization and Registration). Et hovedformål med VISAR er å lage stødige videosekvenser fra urolige originalopptak der bildene «hopper» opp og ned og til høyre og venstre. VISAR gjøre det samme med sekvenser av stillbilder, der hovedmotivet «hopper» innenfor bilderammen.
|