40-årsjubileum for gigantkjøretøy

Månedens bilde januar 2006

Av Erik Tronstad

Bilde: NASA

Kjøretøyet på bildet over er ett av to som ble bygd i Apollo-programmet. De ble brukt til å frakte en mobil oppskytingsplattform med Apollo/Saturn 5-kombinasjonen fra monteringshallen (Vehicle Assembly Building, VAB) og til oppskytingskompleksene 39A og 39B ved Kennedy Space Center i Florida, USA. Senere er de overtatt av romfergeprogrammet og har en tilsvarende funksjon der.

Det første av de to kjøretøyene beveget seg for første gang i januar 1966, for 40 år siden i denne måneden.

Hvert kjøretøy er nesten 40 m langt og nesten 35 m bredt. Høyden fra bakken og opp til toppen av kjøretøyet er 6 m.

Sjåføren sitter i en kabin under «dekket» på kjøretøyet. Bildet er tatt 15. juni 2005, under utrullingen av Discovery foran STS-114. NASA

Hvert kjøretøy beveger seg på fire doble belter, som hvert er 3 m høyt og vel 12 m langt. Vekten av ett eneste ledd i disse beltene er om lag 900 kg, knapt ett tonn. Uten noen last oppå er vekten av hvert kjøretøy 2700 tonn.

Personen til høyre kontrollerer ett av de fire dobbeltbeltene på kjøretøyet. Bildet er tatt 15. juni 2005, under utrullingen av Discovery foran STS-114. NASA

På hvert kjøretøy er det to dieselmotorer, hver på 2750 hk. Motorene driver fire generatorer, hver på 1000 W. De leverer strøm til 16 elektriske motorer, som driver selve beltene. Topphastighet uten last er omtrent 3 km/h, med last er den halvparten. Drivstofforbruket er om lag 355 liter diesel per kilometer.

Kjøretøyene beveger seg langs en «vei» som er 40 m bred. Den har to 12 m brede «kjørefelter», med en 15 m bred «midtrabatt». Kjørefeltene er bygd i tre lag med en gjennomsnittsdybde på 2,1 m. Toppdekket er ikke asfalt, men et lag med rullesteiner. Fra VAB til oppskytingskompleks 39A er det 5,5 km, til 39B er det 6,8 km.

Innebygd i kjøretøyene er et stabiliseringssystem som gjør at romfergen står helt vertikalt, innenfor et slingringsmonn på ±10 bueminutter. Det tilsvarer omtrent diameteren av en kurvball plassert på toppen av den utvendige drivstofftanken. Systemet sørger også for at romfergen står vertikalt, når kjøretøyet kjører opp skråningen på 5° til selve oppskytingskomplekset.

Discovery er nesten fremme ved oppskytingskompleks 39B, under utrullingen 15. juni 2005 foran STS-114. NASA

I VAB monteres romferge, utvendig drivstofftank og faststoffmotorer sammen, på en mobil oppskytingsplattform. Når dette arbeidet er ferdig, kjøres kjøretøyet inn der og under den mobile oppskytingsplattformen. Kjøretøyet jekker den mobile oppskytingsplattformen opp og av stativet den står på. Så kjører kjøretøyet med den mobile oppskytingsplattformen og romfergekombinasjonen ut til oppskytingskomplekset som skal benyttes. Der jekkes den mobile oppskytingsplattformen, med romfergekombinasjonen på toppen, av kjøretøyet og ned i et fast stativ. Uten noen last kjøres så kjøretøyet tilbake til «parkeringsplassen» sin.

Disse to kjøretøyene var lenge de største i verden. Nå er de forbigått av Bagger 288, et monster av en tysk gravemaskin til bruk i kullutvinning i overflategruver.