Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

50 år siden Sputnik 2 og Laika

Månedens bilde november 2007

Av Erik Tronstad

 

Skriv ut | Tips en bekjent

 

Laika og Sputnik 2

Denne måneden er det 50 år siden et levende vesen for første gang ble plassert i bane rundt Jorden. Bragden ble utført av Sovjetunionen med Sputnik 2 og hunden Laika. Men den hadde sin bitre pris: Laika døde i løpet av få timer etter oppskyting.

Før oppskytingen var alle Laikas fysiologiske parametre (som puls og respirasjonsfrekvens) normale. Da oppskytingen startet, raste imidlertid pulsen i været og kom opp i nesten tre ganger det normale. I perioden med den kraftigste akselerasjonen (den største g-belastningen) var respirasjonsfrekvensen tre-fire ganger den normale. Fra da vektløsheten begynte, falt pulsen etter hvert til nær samme nivå som før oppskyting. Dette tok imidlertid tre ganger så lang tid som etter en omgang i en sentrifuge. Etter hvert som ferden forløp, viste også elektrokardiogrammer en nær normal kurve.

Til tross for at de fysiologiske parametrene etter hvert under ferden nærmet seg jordiske verdier, forverret forholdene seg om bord. Temperatur og luftfuktighet i kabinen med Laika steg jevnt og trutt. Etter fem til syv timer ble det ikke lenger overført fysiologiske parametre. På Sputnik 2s fjerde omløp rundt Jorden fikk man ikke lenger noen data om Laikas tilstand. Antakelig døde hun av overoppvarming.

Dette sa imidlertid sovjetiske talspersoner ikke noe om den gangen. De offisielle meldingene i november 1957 var at Sputnik 2 hadde nok mat, vann og oksygen til at Laika kunne leve i om lag syv døgn. Meldingene opplyste også at Sputnik 2 ikke var bygd for å overleve en tilbakevending til Jorden. Kapselen hadde for eksempel ikke noe varmeskjold, ei heller bremsemotorer for å innlede en tilbakevending. Laika ble skutt opp for å dø i verdensrommet.

Laika og Sputnik 2

Dyrevenner over hele verden raste over at Sovjetunionen skjøt opp et dyr uten ha noen planer eller tanker om å få det levende tilbake til Jorden igjen. Det ble heftige debatter om dyremishandling og hvordan dyr generelt ble brukt i vitenskapelige eksperimenter.

Laikas dødsårsak ble holdt skjult i 45 år

Siden ferden med Sputnik 2 har sovjetiske kilder gitt motstridende beretninger om hvordan Laika døde. En årsak som ble oppgitt, var at hun døde av oksygenmangel (ble kvalt) da batteriene sviktet. En annen forklaring var at hun døde fredelig, etter et siste måltid med forgiftet mat. I årevis svirret rykter om hvordan Laika døde.

Likevel var det en gjengs oppfatning at Laika overlevde i om lag fire døgn i rommet, kanskje en uke. Bare en liten krets innen det sovjetiske romprogrammet visste at dette var langt fra sannheten. Det gikk 45 år før verden fikk vite hvordan Laikas siste timer faktisk var.

Laika

På den 53. kongressen til International Astronautical Federation (IAF) i Houston, Texas, USA i oktober 2002 kom sannheten for en dag. Dimitri Malasjenkov, en forsker ved Biomedisinsk institutt i Moskva som var involvert i Sputnik 2, holdt der et foredrag med tittelen «Noen ukjente sider ved den første ferden til en levende organisme i jordbane». Malasjenkov fortalte for første gang verden om hva som virkelig skjedde med Laika og omstendighetene omkring hennes død.

Til tross for sin antakelig smertefulle død tidlig på ferden, hadde Laika bevist noe svært vesentlig: En høytstående levende organisme kunne uten problem holde ut flere timer i vektløshet. Dette var et uhyre viktig skritt på veien mot å virkeliggjøre drømmen om at mennesker en dag kunne reise i rommet.

Og Laika er uten sammenlikning den mest berømte hund som noen gang har levd.

Sputnik 2

Sputnik 2 ble skutt opp fra det som nå er Bajkonur-kosmodromen i Kasakhstan 3. november 1957 klokken 03.30.42 norsk tid. Bæreraketten var av samme type som for Sputnik 1, en lettere modifisert utgave av langdistanseraketten R-7. Bærerakettens kjernetrinn med Sputnik 2 på toppen ble plassert i en bane på 212 km x 1660 km med en inklinasjon på 65,33° og en omløpstid på vel 1 time og 43 minutter.

Under hele ferden forble Sputnik 2 festet til kjernetrinnet. Sovjeterne valgte dette for at trinnets telemetrisystem kunne brukes til å sende data fra Sputnik 2 til bakkestasjoner.

Sputnik 2

Modell av Sputnik 2. Laika var i kabinen nederst i satellitten. Kulen rett over Laikas kabin er «tvillingen» til kulen som ble skutt opp som Sputnik 1.

Satellitten var en kjegleformet kapsel som var 4 m høy og 2 m i diameter nederst og veide hele 508 kg! Den var altså langt større og tyngre enn Sputnik 1. Kapselen bestod av flere rom med radiosendere, et telemetrisystem, miljøkontroll for kabinen med Laika og vitenskapelige instrumenter.

Laika var plassert i en egen, tett kabin inni Sputnik 2. I kabinen var utstyr som produserte oksygen, absorberte karbondioksid og en vifte som slo seg på når temperaturen i kabinen kom over 15 °C. Egne instrumenter registrerte trykk og temperatur innvendig. Laika fikk mat og vann injisert direkte inn i magen i form av et geleaktig stoff. Avføring ble ført bort via en annen implantert slange.

Et system av seler holdt Laika på plass og gjorde at hun nesten ikke kunne bevege seg. Hun kunne ikke en gang snu seg rundt.

Til Laika var det festet elektroder. De samlet inn data om hundens puls, respirasjonsfrekvens, blodtrykk og leverte elektrokardiogrammer. Et eller annet meget enkelt kamerasystem gjorde det mulig for bakkekontrollen å se Laika i kabinen.

Allerede 31. oktober 1957, fire døgn før ferden, ble Laika plassert i den trange kabinen. Tiden frem til oppskyting må ha vært en lidelse for henne.

Batteriene i Sputnik 2 var utbrukte etter seks døgn i jordbane. Satellitten fortsatte å kretse i jordbane i over fem måneder. Den kom ned i jordatmosfæren og brant opp over Det karibiske hav 14. april 1958 etter 162 døgn i bane.

Sputnik 2 ble bygd på én måned

Sputnik 1 var en enorm og uventet suksess som fikk langt større oppmerksomhet verden over enn noen kunne ha ant på forhånd. Den sovjetiske parti- og statslederen Nikita Khrustsjov forstod umiddelbart hvilken kolossal propagandaverdi som lå i romfarten for det kommunistiske system. Få dager etter oppskytingen av Sputnik 1 var han i kontakt med Sergei Pavlovitsj Koroljov. Den 12. oktober 1957 ga Khrustsjov ordre til Koroljovs gruppe om å komme opp med en enda mer bemerkelsesverdig bragd til markeringen av 40-årsjubileet 7. november 1958 for dannelsen av Sovjetunionen.

Sputnik 2 ble planlagt og bygd på under én måned. Selv om sovjetiske ingeniører allerede hadde noe erfaring fra byggingen av Sputnik 1 og planleggingen av en større satellitt, kalt Objekt D, var dette en imponerende teknisk bragd.

Laikas bakgrunn og trening

Laika var en omtrent 6 kg tung tispe som opprinnelig ble kalt Kudrjavka («den lille med krøller») og først senere fikk navnet Laika («den som bjeffer»).

Laika og Sputnik 2

Tre hunder ble opprinnelig valgt ut som kandidater til Sputnik 2-ferden: Albina, Laika og Musjka. Albina hadde to ganger foretatt ferder med forskningsraketter og var Laikas «reserve». Musjka ble for det meste brukt til å prøve ut instrumenter og miljøkontrollsystemet.

Hundene gjennomgikk flere former for trening, for at de skulle finne seg til rette i den trange kabinen i Sputnik 2. Over perioder på 15-20 døgn ble de plassert i stadig mindre bur. Utrenede hunder som ble utsatt for så lange opphold, fikk problemer med både fast og flytende avføring, ble rastløse og opplevde generelt en stadig dårligere tilstand. Hundene ble også kjørt i sentrifuger og utsatt for tilsvarende vibrasjoner som under en oppskyting.

Laika, og de andre «hundekosmonautkandidatene», skal alle ha vært løshunder som ble fanget i Moskvas gater. Løshunder ble antatt generelt å være sterkere, mer utholdende og bedre tåle varme og kulde og andre påkjenninger enn hunder oppfostret hos mennesker.

Laika var ikke første levende vesen fra Jorden i rommet

«Rommet» defineres ofte som det som er over 100 km høyde over jordoverflaten. De første organismene fra Jorden som fløy ut i rommet, var sannsynligvis mikrober som utilsiktet fulgte med på de første oppskytingene av raketter til over denne høyden.

De første dyrene som med hensikt ble sendt ut i rommet, var fruktfluer som ble sendt opp sammen med kornfrø på en V-2-rakett USA skjøt opp i midten av juli 1946. Formålet med eksperimentet var å lære noe om hvordan organismer reagerte på å bli utsatt for høyenergetisk partikkelstråling i store høyder.

Det første høyerestående dyr som ble sendt ut i rommet, var apen Albert II. Han ble skutt opp med en amerikansk V-2-rakett 14. juni 1949. Kabinen med Albert II nådde opp til 134 km over bakken. Albert II opplevde vektløshet, men omkom i den påfølgende kræsjlandingen fordi fallskjermen sviktet.

Laika var følgelig ikke det første levende vesen som ble sendt opp i rommet fra Jorden. Men hun var det første levende vesen fra vår planet som ble plassert i jordbane.

Annet relevant stoff

 
Forrige måned | Neste måned | Alle måneder
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.