Neil Armstrongs utsikt i juli 1969

Månedens bilde juli 2008

Av Erik Tronstad

Bilde: John Knoll

Tegningen viser hva Neil Armstrong så i Apollo 11s månelandingsfartøy Eagle under landingen på Månen 20. juli 1969, for 39 år siden. Den viser utsikten da månelandingsfartøyet var vel 150 m over overflaten.

På det tidspunkt så Armstrong at datamaskinen om bord var i ferd med å føre romfartøyet til landing i eller rett ved krateret West, som ses ut gjennom vinduet. I og rundt krateret var det mange store steiner. Der ønsket Armstrong definitivt ikke at månelandingsfartøyet skulle prøve å lande. Han koblet over fra automatisk landingsmodus til delvis manuell modus, der han selv kunne fly romfartøyet. På tegningen ser vi hånden hans i ferd med å strekke seg ut til bryteren for denne omkoblingen. Deretter fløy Armstrong månelandingsfartøyet over og forbi West, til landing i et slettere område bortenfor krateret.

På det lille panelet til høyre for Armstrongs hånd står det 1202 med grønt. I landingsfasen kom det to ganger 1202-alarmer. Disse alarmene hadde man aldri støtt på under simuleringer på bakken før ferden. Armstrong ba bakkekontrollen om en forklaring på hva alarmen betydde.

Landingen var nære på å bli avbrutt fordi ingen umiddelbart hadde noen peiling på hva 1202-alarmen betydde. Etter noen nervepirrende sekunder innså Steven Bales i bakkekontrollen at alarmen ikke var av kritisk art. Dette fikk astronautene beskjed om, og de kunne fortsette landingen. Bales raske oppfatning av dette reddet hele Apollo 11-landingen fra å bli avbrutt.

1202-alarmene skyldtes at datamaskinen om bord ved en feil et annet sted ble bedt om å håndtere data fra romfartøyets møteradar, en radar som skulle brukes når månelandingsfartøyets oppstigningstrinn senere skulle møte kommando-/serviceseksjonen i månebane. Dette var data som datamaskinen på dette stadium ikke skulle ha noe med å gjøre. Den ble overbelastet og «sa fra» om det ved å gi alarmen 1202. Samtidig var det et signal fra datamaskinen om at den konsentrerte seg om de viktige tingene og kuttet ut for eksempel å håndtere data fra møteradaren.

Alt dette innså Steve Bales i løpet av noe kritiske sekunder. Derfor rapporterte han kjapt videre at Armstrong og hans medastronaut, Edwin Aldrin, kunne fortsette landingen.

Tegneren har tatt seg noen får kunstneriske friheter. Betraktningspunktet er egentlig ikke der Armstrong hadde sitt hode, men om lag 35 cm bak dette. Utsikten til West er litt ute av synkronisering med det tidspunktet i landingen som klokken på panelet øverst viser. Ifølge den er det gått 142 timer, 43 minutter og 13 sekunder siden oppskytingen. Den siste av 1202-alarmene inntraff omtrent 15 sekunder før det tidspunktet i landingen som klokken angir. Dermed ville den alarmkoden på dette stadiet antakelig vært slettet fra panelet der vi nå ser den.