40 år siden historisk Apollo 8-bilde

Månedens bilde desember 2008

Av Erik Tronstad

«Jordoppgang» sett fra over Månen. (NASA)

Millioner av bilder er opp gjennom årene tatt fra bemannede og ubemannede romfartøyer. Bildet ovenfor er et av de som oftest er gjengitt i ulike medier. Det ble tatt på Apollo 8, den første ferden som brakte mennesker ut til Månen og i bane rundt den.

For første gang på et fargebilde fremstår Jorden her primært som en planet og ikke som fjell, vidder, ørkener, kontinenter og hav. Både fra fly og fra romfartøyer i jordbane er det hav, geologiske og menneskeskapte strukturer som dominerer.

Både for en gryende miljøbevegelse og for andre ble bildet raskt et symbol på hvor skjør vår klode er. Jordens rand er for eksempel helt skarp. Vi ser ingen tegn til den tynne atmosfæren som vi er helt avhengige av for å leve her. Så ubetydelig er den sett på avstand.

Astronomen Carl Sagan omtalte en gang Jorden slik: «Planeten vår er en ensom flekk i det store kosmiske mørket som omslutter oss. Det er ingen tegn til at det vil komme hjelp utenfra for å redde oss fra oss selv.»

Apollo 8 ble skutt opp 21. desember 1968 med tre astronauter om bord: William Anders, Frank Borman og James Lovell. Etter mindre enn to omløp rundt Jorden satte Apollo 8 kursen mot Månen.

Dette var første gang i historien at et romfartøy med mennesker om bord bega seg ut av jordbane og bort fra Jorden. På selveste julaften, 24. desember 1968, gikk Apollo 8 inn i bane rundt Månen. Anders, Borman og Lovell ble de første menneskene som gikk inn i bane rundt et annet himmellegeme enn Jorden, og de første i historien som fikk se Månens bakside med sine egne øyne.

Apollo-kapselen hadde fem vinduer, to kvadratiske, to trekantede og et sirkulært. Alle var forholdsvis små med begrensede synsfelt.

På de første tre omløpene rundt Månen var vinduene vendt ned mot den grå måneoverflaten. Et hovedformål var å ta bilder av måneoverflaten, blant annet som ledd i arbeidet med å finne et landingssted for fremtidige Apollo-ferder.

På det fjerde omløpet roterte de Apollo 8 slik at vinduene pekte mot månehorisonten. Formålet var å bruke en sekstant til å kontrollere romfartøyets posisjon. Noen få minutter senere fikk Borman øye på Jorden. Utskrifter av radiosambandet mellom Apollo 8 og bakken viser hvor overrasket Borman ble over denne oppdagelsen.

«Å min Gud! Se på bildet der borte. Her kommer Jorden opp.» roper Borman. Dette utløser en rekke oppglødde svar fra de andre to. De hiver seg rundt for å finne et kamera. Anders vinner den kampen.

Det første bildet Anders tar er i svarthvitt. Så finner han et magasin med fargefilm og setter det inn i Hasselblad-kameraet. Få minutter etter det første bildet i svarthvitt tar han så bildet ovenfor.

Det første svarthvittbildet som Anders tok av «jordoppgangen» sett fra over Månen. (NASA)

Borman sa senere: «Dette var det vakreste og mest fengslende syn jeg noen gang har opplevd. Det sendte et skred av nostalgi og hjemlengsel gjennom meg. Dette var det eneste vi så i verdensrommet som hadde farger. Alt annet vi så var enten svart eller hvitt. Men ikke Jorden.»

Apollo 8 var en av de aller dristigste romferder mennesker noen gang er blitt sendt ut på. Hvorfor det er tilfelle, kan du lese om i artikkelen 20 år siden Apollo 8 i Nytt om Romfart nummer 68, 1988, sidene 96-103, 92.

Originalbilde av Jorden over månehorisonten sett fra Lunar Orbiter I i 1966. (NASA)

Historiens første bilde av Jorden sett fra månebane ble tatt av USAs ubemannede Lunar Orbiter I klokken 17.35 norsk tid 23. august 1966. Bildet ble tatt på fotografisk svarthvitt-film. Da hele filmen var eksponert, ble den automatisk fremkalt om bord i romfartøyet i månebane. Filmen ble så skannet og gråtonenverdiene sendt fra Lunar Orbiter I til Jorden.

Here nede på Jorden ble dataene lagret som analoge data på store magnetbånd og så overført til fotografisk film igjen, som forskerne studerte.

For flere år siden ble det startet et prosjekt for å lese inn data fra de originale magnetbåndene på nytt. Innlesingen måtte skje på gamle båndstasjoner. Dataene ble overført til digital form.

I 2007 ble dette omgjort til et større prosjekt, Lunar Orbiter Image Recovery Project (LOIRP). Ambisjonen er å lese inn alle originaldataene på nytt og omgjøre dem til digital form. Deretter kan dataene behandles med dagens moderne metoder for bildebehandling. De er langt mer avanserte enn de som fantes i 1966. Resultatet er en formidabel økning i bildekvalitet i forhold til det man fikk til for 40 år siden.

Høsten 2008 offentliggjorde NASA ett av bildene som er «nyrestaurert» på denne måten. Bildet man valgte, var nettopp det omtalte bildet fra Lunar Orbiter I. Selv et utrenet øye ser at bildekvaliteten på 2008-utgaven er enormt mye bedre enn på 1966-utgaven.

Et utsnitt av det samme bildet, bearbeidet med moderne, digitale metoder for bildebehandling i 2007-2008. (NASA)

Et utsnitt av Jorden i originalen (øverst) og i den moderne, bearbeidede versjonen (nederst). (NASA)