30 år siden første Ariane-oppskyting

Månedens bilde desember 2009

Av Erik Tronstad

Den første Ariane-bæreraketten er på vei mot jordbane, på julaften 1979. (ESA)

Denne måneden er det 30 år siden den første oppskytingen av en Ariane-bærerakett. Den vellykkede oppskytingen var en velkommen «julegave» for europeisk romindustri. Den første Ariane-raketten tok av fra oppskytingsplattformen på Kourou-romsenteret i Fransk Guiana klokken 17.14.38 norsk normaltid 24. desember 1979.

Alt tidlig i 1960-årene gikk Belgia, Frankrike, Italia, Nederland, Storbritannia og Vest-Tyskland sammen med Australia og dannet European Launcher Development Organisation (ELDO). Hovedformålet for organisasjonen var å utvikle en bærerakett som først ble kalt ELDO-A, senere Europa 1. Forsinkelser og mislykkede prøveoppskytinger førte til at prosjektet ble oppgitt i 1970. Man prøvde seg så med Europa 2. Det prosjektet ble oppgitt i november 1971.

Mange, ikke minst de som skulle bevilge penger, var meget skeptiske da det tidlig i 1970-årene ble gjort nye initiativ for å utvikle en europeisk bærerakett. Særlig Frankrike ivret for et slikt prosjekt.

Den første Ariane-bæreraketten klargjøres før oppskyting. (ESA)

USA var på den tiden i full gang med utviklingen av romfergesystemet. Vyene NASA trakk opp tilsa at romfergen drastisk ville redusere kostnadene med å transportere nyttelaster ut i verdensrommet (se for eksempel Romfergen lønner seg i Smånytt om Romfart nummer 8, 1977). Et delvis gjenbrukbart system som romfergen ville ha en svært høy oppskytingsfrekvens (se Trafikkmodell for romfergen i Smånytt om Romfart nummer 8, 1977). Man så for seg at den gjenbrukbare romfergen skulle driftes omtrent som et fly, med korte bakkeopphold for klargjøring til neste ferd. Slik NASA fremstilte det, var det ingen fremtid i «gammeldagse» engangsbæreraketter. Det ga ytterligere vann på mølla til de som var skeptiske til at europeiske land skulle prøve å utvikle en ny bærerakett av samme type som de Sovjetunionen og USA hadde brukt siden 1957.

Tidlig i 1960-årene innledet Frankrike og Vest-Tyskland et samarbeid om å utviklet en eksperimentell kommunikasjonssatellitt, Symphonie. Utviklingsarbeidet startet rundt 1970. Tanken var å skyte opp satellitten med Europa-bæreraketten. Da arbeidet med Europa-bæreraketten ble oppgitt sent i 1971, førte det til en krise for Symphonie-prosjektet.

På den tiden var det bare to land som hadde operative bæreraketter noen skala, Sovjetunionen og USA. Tidens politiske klima gjorde det utenkelig å be Sovjetunionen skyte opp Symphonie. Følgelig henvendte man seg til USA og ba om hjelp til dette.

USA var villig til det, men stilte blant annet dette kravet: Om USA skjøt opp Symphonie, måtte satellitten utelukkende brukes til eksperimentelle formål. Frankrike og Vest-Tyskland kunne med andre ord ikke bruke Symphonie til kommersielle formål. De kunne ikke gå ut på det åpne markedet og selge kommunikasjonstjenester via Symphonie.

Amerikanske bedrifter var på den tiden nær enerådende når det gjaldt utvikling og salg av kommunikasjonssatellitter. USA ønsket naturligvis at denne monopolsituasjonen skulle bestå. Landet hadde ingen interesse av at andre lands bedrifter skulle konkurrere med amerikanske bedrifter på dette markedet.

For mange i Europa ble dette en alvorlig vekker. De innså nå at Europa måtte ha sin egen bærerakett for å kunne utvikle og ta i bruk romteknologi uten å være avhengig av begrensende krav fra andre.

Episoden med Symphonie bidro sterkt til at det i juli 1973 ble gjort et formelt vedtak om igjen å forsøke å utvikle en europeisk bærerakett, Ariane. Utviklingen ble ledet av den franske romorganisasjonen Centre National d'Études Spatiales (CNES). Arbeidet ble senere overtatt av den europeiske romorganisasjonen European Space Agency (ESA). Det ledet frem til den første Ariane-oppskytingen 24. desember 1979.

Ariane-programmet har vært en suksess, både teknisk og kommersielt. Det har gjort Europa helt uavhengig av andre når det gjelder oppskytinger, selv om ESA har kjøpt bæreraketter fra andre land til noen av nyttelastene sine. Med Ariane som en viktig bærebjelke har europeisk industri utviklet kompetanse og konkurransekraft innenfor kommersiell romvirksomhet, for eksempel når det gjelder bygging av nettopp kommunikasjonssatellitter.

To Symphonie-satellitter ble skutt opp med amerikanske bæreraketter i henholdsvis januar og august 1975. Da var allerede utviklingen av Ariane-bæreraketten godt i gang.

Slik så de to Symphonie-satellittene ut. (CNES)

I februar 1980, etter den første Ariane-oppskytingen, ble det holdt en internasjonal konferanse om Symphonie-programmet i Berlin i datidens Øst-Tyskland. Den franske professoren Hubert Curien, som da var president i CNES, sa der at «Symphonie er far til Ariane». Så viktig mente han hendelsen med USA og Symphonie var i å skaffe tilslutning til å utvikle og bygge Ariane.