50 år siden første værsatellitt

Månedens bilde april 2010

Av Erik Tronstad

Modell av TIROS 1 i National Air and Space Museum, Washington, D.C., USA (NASM)

Denne måneden er det 50 år siden historiens første værsatellitt, TIROS 1 (Television InfraRed Observation Satellite), ble skutt opp og plassert i jordbane. Satellitten markerte starten på en revolusjon i værovervåkning, værvarslinig og klimaforskning. For første gang ble det mulig å få oversiktsbilder over værsystemer som strakte seg over store avstander i jordatmofæren.

Modell av TIROS 1 i National Air and Space Museum, Washingto, D.C., USA (NASM)

Det første bildet fra TIROS 1 var et uskarpt bilde som viste brede bånd og klynger av skyer over Nord-Amerika. Senere tok og sendte satellitten ned tusenvis av bilder.

Første bilde fra TIROS 1. (NASA)

Totalt ble det skutt opp ti TIROS-satellitter, alle av den amerikanske romorganisasjonen NASA i forholdsvis lave jordbaner.Den første værsatellitten i geostasjonær bane, GOES (Geostationary Operational Environmental Satellite) ble skutt opp av NASA i 1975. Fordelen med geostasjonære satellitter er at de står i ro over ulike steder på Jorden og slik kan følge utviklingen av et værsystem over tid.

TIROS 1 hadde form som en tromme med en diameter på 107&nbps;cm og en høyde på 48 cm. Vekten var 122 kg, og satellitten var dekket av rundt 9200 solceller. Om bord var det to fjernsynskameraer, ett som tok bilder med lav oppløsning og ett som tok bilder med høy oppløsning. Bildene ble lagret på en båndopptaker inntil satellitten passerte over en jordstasjon som dataene kunne overføres til. Satellitten var spinnstabilisert. Kameraene var følgelig i bruk bare når de var vendt mot Jorden og Jorden var solbelyst under satellitten.

Oppskytingen av TIROS 1 skjedde 1. april 1960 med en bærerakett av typen Thor Able fra Cape Canaveral i Florida, USA. TIROS 1 var i drift i 78 døgn. Det var lenge nok til at satellitten viste at satellitter ville bli et uunnværlig verktøy i fremtidens værvarslingstjenester.

Oppskytingen av TIROS 1. (NASA)

Meteorologiske satellitter bruker i dag to typer baner: geostasjonære baner og lave polbaner. Sistnevnte baner muliggjør mer detaljerte observasjoner enn geostasjonære baner gjør.

Dagens meteorologiske satellitter har flere andre typer instrumenter enn bare kameraer. Disse satellittene kan derfor gjøre en lang rekke flere observasjoner av forholdene i atmosfæren enn bare å vise hvor det er skyer.

De ti opprinnelige TIROS-satellittene er blitt etterfulgt av det som kalles TIROS-N/NOAA Program (Television InfraRed Operational Satellite - Next-generation). (NOAA er USAs National Oceanic and Atmospheric Organization.) Denne satellittserien har strukket seg helt frem til i dag.

Se også 40 år siden den første værsatellitten ble skutt opp (Kortnytt 2000-061).