50 år siden levende vesen for første gang vendte tilbake fra jordbane

Månedens bilde august 2010

Av Erik Tronstad

Belka og Strelka fotografert etter den historiske ferden.

Denne måneden er det 50 år siden levende vesener fra Jorden ble skutt opp i jordbane og for første gang vendte levende tilbake til Jorden etter ferden. De klart mest kjente passasjerene på denne ferden var de sovjetiske hundene Belka og Strelka. Om bord var det også flere mus, insekter, planter og annet biologisk materiale.

En tidlig utgave av Vostok-romfartøyet med alle dyrene ble skutt opp som Korabl Sputnik 2 klokken 09.44.06 norsk tid 19. august 1960. Oppskytingen foregikk fra det som i dag betegnes som Bajkonur-kosmodromen i Kasakhstan, et land som den gang var en delrepublikk i Sovjetunionen. Dyrene ble plassert i en bane på 306 km x 339 km med en inklinasjon på 64,96°.

Leger på bakken fulgte hele tiden med på tilstanden til «passasjerene». Videobildene som ble mottatt, var til å begynne med ikke særlig oppløftende. Begge hundene så ut til å være helt ubevegelige. Hadde legene ikke hatt telemetridata som viste at hundene faktisk var i live, kunne de trodd de var døde. Senere begynte de å bevege seg mer.

Belka vred på seg og kastet opp på det fjerde omløpet rundt Jorden. Vladimir Jazdovskij rapporterte tilbake til statskommisjonen i Sovjetunionen at den første ferden med et menneske i jordbane høyst måtte vare i ett omløp. Det var altfor mange ukjente faktorer som kunne påvirke en menneskekropp i vektløshet utenfor Jordens atmosfære. (Jazdovskij var en fremragende lege og forsker som siden 1949 hadde ledet forsøk med hvordan dyr reagerte på oppskytinger og korte perioder med vektløshet på ballistiske ferder.)

På det attende omløpet rundt Jorden startet prosedyrene med å få Vostok-kapselen til Korabl Sputnik 2 tilbake til Jorden. Som vanlig på senere Vostok-ferder med mennesker ble et utskytingssete skutt ut fra kapselen noen kilometer over bakken. I dette tilfellet var «utskytingssetet» en beholder der de fleste av dyrene om bord, også Belka og Strelka, befant seg. Den landet trygt i fallskjerm bare 10 km fra det planlagte landingsstedet.

Ferden for Belka og Strelka og de andre dyrene varte i omtrent 26 timer. De ble de første vesener fra Jorden som vendte levende tilbake etter en ferd i jordbane.

Ferden var en svært viktig milepæl i Vostok-programmet. Med den fikk man bekreftet at alle hovedsystemer i Vostok fungerte slik man hadde planlagt og dermed kunne brukes til en bemannet romferd.

Ikke alle dyr som ble brukt i slike forsøk var like heldige som Belka og Strelka. To andre hunder, Tsjaika og Lisitsjka, ble skutt opp i en Vostok-kapsel 28. juli 1960 i det som egentlig skulle være Korabl Sputnik 2. Bare 19 sekunder etter oppskytingsstart skar bæreraketten av mot en side. Årsaken var brann og sammenbrudd i motoren til en av de fire ytre rakettmotorene. Denne motoren ble slitt løs fra bæreraketten. Etter 28,5 sekunder fra start eksploderte bæreraketten. Selv om kapselen med hundene brøt løs fra bæreraketten, ble hundene drept i eksplosjonen. I tråd med sovjetisk tradisjon kom det selvsagt ingen omtale i sovjetiske medier av ulykken. Derfor ble ferden heller aldri nummerert som Korabl Sputnik 2. Den betegnelsen gikk til den vellykkede etterfølgeren med Belka og Strelka.

Denne ulykken gjorde for øvrig at sovjetiske romfartøykonstruktører for alvor ble tvunget til å prøve ut et unnslipningssystem. Det er et system som skal dra en kapsel bort fra resten av raketten om noe går galt i siste del av nedtellingen på plattformen eller under oppskytingen til jordbane.

Etter ferden med Belka og Strelka ble to andre hunder, Ptsjelka og Musjka, skutt opp 1. desember 1960 i Korabl Sputnik 3. Ferden forløp normalt inntil det var tid for å la kapselen vende tilbake til Jorden. En feil gjorde at bremseraketten ikke brant lenge nok. Den brant lenge nok til at kapselen ville vende tilbake fra Jorden, men den ville ikke lande i det planlagte landingsområdet.

Tidligere i romprogrammet hadde sovjeterne bekymret seg enormt for at en tilbakevendingskapsel ved en feil skulle lande utenfor sovjetisk territorium og falle i hendene på fremmede makter. Denne kolossale fremmedfrykten og den ekstreme hemmeligholdelsen av alt i det sovjetiske romprogrammet gjorde at man installerte et eget system nettopp for slike situasjoner.

Systemet bestod av en sensor som skulle registrere at tilbakevendingen skjedde til rett tid. Om den ikke gjorde det, sendte sensoren et signal til en sprengladning som sprengte hele kapselen i filler. Dette skjedde med Korabl Sputnik 3 tidlig i tilbakevendingen. Sovjetisk presse rapporterte den gang bare at fordi kapselen hadde hatt feil stilling, brant den opp under tilbakevendingen.

Se også artikkelen 50 år siden Sputnik 2 og Laika.

Denne måneden er det også 50 år siden en nyttelast for første gang foretok en vellykket tilbakevending fra jordbane. Den nyttelasten kom fra den amerikanske satellitten Discoverer 13. Satellitten ble skutt opp med en Thor Agena-bærerakett klokken 21.37 norsk tid 10. august 1960 fra Vandenberg Air Force Base i California, USA. Discoverer 13 ble plassert i en bane på 250 km x 705 km med en inklinasjon på 82,9°.

Etter 17 omløp rundt Jorden ble det sendt opp en kommando om at en kapsel i satellitten skulle vende tilbake. Kapselen vendte tilbake 11. august 1960, bare ni døgn før nyttelasten fra Korabl Sputnik 2 vendte tilbake. Discoverer 13s kapsel landet i fallskjerm i Stillehavet omtrent 610 km nordnordvest for Honolulu på Oahu i Hawaii-øygruppen. Et helikopter ble sendt ut fra Haiti Victory, et skip fra den amerikanske marinen. Helikopteret hentet kapselen opp fra vannet og fløy den tilbake til skipet.

Representanter for det amerikanske forsvaret gransker kapselen fra Discoverer 13 etter ferden.

Discoverer var det offentlige dekknavnet på et hemmelig program i regi av det amerikanske forsvarsdepartementets Advanced Research Projects Agency (ARPA). Hovedformålet med programmet var å utvikle et system som kunne returnere fotografisk film fra fotorekognoseringssatellitter. Dette var («spion»)satellitter som USA etter hvert brukte til å kartlegge og overvåke militær utvikling og aktivitet primært i Sovjetunionen. De var en del av det den gang hemmelige Corona-programmet.