Fargekodet kart over den kosmiske mikrobølgebakgrunnsstrålingen, laget ut fra dataene fra WMAP. (NASA/WMAP Science Team)

WMAP-satellitten ble skutt opp av NASA den 30. juni 2001. Formålet var å kartlegge den kosmiske mikrobølgebakgrunnsstrålingen mer nøyaktig enn noen gang tidligere.

Ut fra observasjonene fra WMAP har man blant annet konkludert at Universet inneholder bare 4 % normal materie. Resten består av to helt ukjente ting: 22 % «mørk materie» og hele 74 % «mørk energi». Den mørke energien fungerer som en slags antigravitasjon som driver utvidelsen av Universet.

De første virkelig nøyaktige målingene av mikrobølge­bakgrunns­strålingen ble utført av COBE-satellitten fra 1989 og utover. De bekreftet nok en gang teorien om «Det store smellet» som Universets opprinnelse.

I 2006 ble de vitenskapelig ansvarlige for COBE, John Mather og George Smoot, tildelt Nobelprisen i fysikk, noe som ytterligere viste hvor viktige de nye dataene fra WMAP-satellitten er.

Øyvind Grøn er professor i fysikk ved Universitetet i Oslo og ved Høgskolen i Oslo.

Med utgangspunkt i observasjonene fra COBE-satellitten og Nobelprisen fra 2006 vil han først gå nærmere inn på observasjonsoppleggene som fulgte. Disse tok sikte på en videre kartlegging av mikrobølgebakgrunnsstrålingen og ledet fram mot WMAP-satellitten.

Videre går han nærmere inn på hva observasjonene kan fortelle om Universets natur.

Det siste året har Øyvind Grøn blant annet arbeidet med å undersøke en alternativ tolkning av observasjonsdataene fra WMAP, der man ikke behøver å trekke inn den mystiske mørke energien med sin frastøtende gravitasjon. Til gjengjeld må man da anta at Universet har et sentrum og at vi er ganske nær dette.

Selv om du ikke er medlem i foreningen, er du velkommen til å være med på dette møtet! Det er gratis adgang for alle.