Bokomtale

Av Rune Solberg

Den finske forfatteren Nils Mustelins bok Liv blant milliarder stjerner er nå endelig kommet ut på norsk. Den første utgaven kom ut på svensk i 1978, og senere er den utkommet både på dansk, finsk og altså nå på norsk. Siden den første utgivelsen er boken blitt revidert og oppdatert spesielt med hensyn på de mange oppdagelser som amerikanske og russiske romsonder har gjort om planeter og måner i Solsystemet. De fleste feil og uklare forklaringer er blitt rettet siden den første utgaven.

Nils Mustelin er fil.dr. i teoretisk fysikk og har fungert som universitetslektor i Åbo og Helsingfors i flere år før han ble sjef for Nordforsks sekretariat i Helsingfors. Sine studier gjennomførte han ved Åbo Akademi, Massachusetts Institute of Technology og Nordita. For mange vil han være kjent gjennom avisartikler, radio og fjernsyn i forbindelse med astronomi, romfart, eksobiologi, miljøvern og musikk.

Liv blant milliarder stjerner gir en lettlest, spennende og allikevel detaljert behandling av emnet eksobiologi, eller biologi utenfor Jorden, samt en solid plattform i astronomi og biologi for å kunne foreta eksobiologiske ressonementer. Boken er inndelt i tre hoveddeler: «Verdener i rommet», «Liv, intelligens, sivilisasjoner» og «Hvor? Når? Hvordan?». De tre delene tar for seg henholdsvis det astronomiske grunnlaget for å kunne drøfte eksobiologi, det biologiske liv på Jorden og hvordan vi ut fra dette kan lage teorier om liv andre steder, samt kommunikasjon mellom sivilisasjoner med elektromagnetisk stråling og direkte reiser, både bemannet og ubemannet.

Boken tar utgangspunkt i antikkens verdensbilde med Jorden i sentrum, og utenpå der kuleskall med forskjellige diametere hvor planetene og månene var festet. På det ytterste skallet var fiksstjernene, og utenfor der spekulerte man på om det fantes andre verdener. Et artig eksempel er filosofen Petron fra Himera som bestemt mente at det måtte finnes nøyaktig 183 verdener ordnet i en likesidet trekant med 60 verdener langs hver side, samt en i hvert hjørne. Videre beskrives utviklingen gjennom «den mørke middelalder» frem til nyere tid med blant annet intelligente sivilisasjoner på Mars som har bygd et globalt kanalsystem for å overleve en livstruende tørke.

Men boken fører oss raskt over til nåtidens naturvitenskapelige kunnskap om Universet. Solsystemets planeter beskrives fra Merkur og utover til Pluto. Viktige fysiske og kjemiske egenskaper ved hver planet beskrives greit med vekt på eventuelle overflates og atmosfæres egenskaper som er avgjørende for livsformers eksistens. I det påfølgende kapitlet drøfter forfatteren grundigere den gjeldende fysikk for planeters temperatur og atmosfærer med utgangspunkt i en hypotetisk svart planet kalt Niger.

Boken gjør så et hopp over på det galaktiske plan med astronomiske modeller, Melkeveisystemets oppbygning og kosmologi. Videre får man beskrevet enkel stjernefysikk, klassifisering av stjerner i spektralklasser og forbindelsen mellom de ulike stjernetyper fremstilt i et Hertzsprung-Russel-diagram. Stjernenes livssyklus forklares med utgangspunkt i gass-skyer der stjerner, og kanskje også planetsystemer, dannes, gjennom deres vandring ned på «hovedserien» og fasen fra denne hvor de fleste stjerner mer eller mindre voldsomt avgir materie tilbake til det omkringliggende rom, men nå beriket med viktige tyngre grunnstoffer.

Kapittel syv tar også utgangspunkt i gass-skyer, men her med henblikk på hvordan et planetsystem kan oppstå. Forfatteren har valgt å presentere Hoyles teori for dannelsen. En kontraherende stjerne fra en svakt roterende gass-sky øker rotasjonshastigheten enormt med avtakende radius, og materie lekker ut og danner en gass-skive som utvikler seg til planetsystemet samtidig som impulsmomentet for stjernen avtar. Men leseren bør vite at det også finnes titalls andre teorier, de fleste ikke fullt så sannsynlige. Deretter tar han opp muligheten for fremmede planetsystemer, både deres mulige antall og struktur.

Annen del av boken foregår i biologiens og eksobiologiens verden. Vi tar utgangspunkt i den eneste kjente planet med liv, og ser på celler, kromosomer, artsbegrepet og ikke minst utviklingen fra organiske molekyler i havet for tre-fire milliarder år siden, gjennom millioner av ledd i «utviklingens tre», frem til i dag med intelligente skapninger. Leseren får et godt innblikk i den organiske kjemien fra enkle karbon-hydrogen-forbindelser til det gigantiske, selvkopierende DNA-molekylet. Gen-teori har også fått sin plass, og endelig drøftes mulighetene for andre organismer ikke basert på karbonkjemi, men kanskje på silisium og ammoniakk. Og forfatteren tar med rette for seg andre utviklingsveier for organismer enn dem vi så godt kjenner at vi lett overfører dem til teorier for andre livsformer. Et tankevekkende kapittel om humanoider og tekniske sivilisasjoner følger så.

Den siste delen av boken er nok den mest fascinerende der man blir satt i et annet og utfordrende perspektiv enn det man ellers er vant med. I detalj blir det først argumentert for hvor i et planetsystem liv bør finnes, hvordan de fysiske og kjemiske forholdene bør være innenfor de ekstreme ytterpunktene (planetsystemets økosfære), hvor mange planeter kan det være i økosfærer, er det mulig med livbærende planeter i multiple stjernesystemer, og ikke minst hvor mange planeter med liv kan vi forvente at det må finnes? Hvor mange slike planeter finnes det innenfor forskjellige avstander fra Solsystemet, og hvor mange av disse har humanoider og igjen tekniske sivilisasjoner? Tidsperspektivet, antall sivilisasjoner på forskjellige tidspunkter i Melkeveisystemets utvikling, som ofte blir uteglemt i slike sammenhenger, klargjøres også.

Menneskenes forsøk, spesielt innenfor radioastronomien, på å avsløre signaler fra eventuelle sivilisasjoner, er fremstilt, samt våre egne beskjeder som blant annet er sendt ut mot den kuleformede stjernehopen M 13. Vi får også et innblikk i fremtidige radiokommunikasjonsprosjekter, for eksempel Cyclops med 1000 radioteleskoper, hver med en diameter på 100 meter. Og vil det egentlig være mulig å kommunisere med sivilisasjoner som kanskje er ufattelig forskjellige fra oss? Kanskje vil det også være farlig å komme i kontakt med andre sivilisasjoner? Muligens finnes det allerede sivilisasjoner som brer seg utover hele galaksen!

Vi har fantastiske muligheter fremfor oss som sivilisasjon, påpeker det 20. og siste kapitlet. Dette beskriver hvordan vi kanskje vil komme til å reise over interstellare avstander, kanskje i «den interstellare arken» som er en liten sivilisasjon i en gigantisk romkoloni på vei gjennom galaksen i sin søken etter livbærende planeter og steder å grunnlegge nye sivilisasjoner, eller kanskje en liten gruppe mennesker i dvaletilstand for å fortrenge de enorme tidsavstandene. Med eksempler vises det også hvordan relativitetsteorien vil være til hjelp under slike reiser. Forfatteren avslutter så med menneskets stilling i det galaktiske perspektiv.

Liv blant milliarder av stjerner gir et fascinerende innblikk i de muligheter for liv som ganske sikkert finnes i Melkeveisystemet og andre galakser, men uten å være en science-fiction-roman. Teoriene er ikke tatt ut av løse luften, og mange av dem virker svært sannsynlige. Men forfatterens formål er mer å reise spørsmålene enn å besvare dem. Boken gir mersmak til videre lesning, og en fyldig litteraturliste av forfatteren og Øivind Hauge ved Institutt for teoretisk astrofysikk i Oslo, gjør det enklere for leseren å finne egnede bøker.

Lesere som har relativt god kjennskap til astronomi og biologi, men hovedsakelig ønsker å lese eksobiologi, vil kanskje finne deler av de første kapitlene langtekkelige, men for helhetens skyld og for de mange som er lite kjent med disse emnene fra før, er det nok på sin plass å ta med dette likevel. Boken vil være et viktig bidrag til norsk populærvitenskapelig litteratur, og den fortjente absolutt den finske stats pris for populærvitenskap. Liv blant milliarder stjerner vil være en fornuftig og lærerik julegave! Boken kan også lånes fra foreningens bibliotek.