Bokomtale

Av Ragnar Thorbjørnsen

Dette er en bok om vårt planetsystem. Når vi sier planetsystem, ikke solsystem, utelukkes den sentrale stjernen i systemet. Solen er altså ikke omtalt. Boka er delt inn i 14 kapitler hvorav seks omhandler de åtte kjente planetene utenom Jorden. Siden boka er skrevet for astronomistudenter og andre astronomiinteresserte, er ikke Jorden behandlet spesielt, da slik omtale hører inn under et annet fagområde, geofysikk. Noe geofysikk er imidlertid tatt med i kapitler om planeters indre og planeters atmosfærer. Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn har fått hvert sitt kapittel og er behandlet meget inngående. Her har forfatteren fått med resultater fra alle romsondene som har vært sendt til de forskjellige planetene. Bildematerialet er også preget av dette og noen av de beste bildene fra Venera-, Viking- og Voyager-sondene er tatt med. Uranus, Neptun og Pluto er behandlet i et eget kapittel og omtalen her bærer preg av at man ikke har romsondedata om disse planetene ennå. Likevel får man en grei oppsummering av det vi vet om disse planetene.

Neste kapittel omhandler Månen, altså Jordens måne. Etter Apollo-programmet finnes også her et rikt materiale som forfatteren har gjort flittig bruk av. I dette kapittelet fant jeg imidlertid et par ting å sette fingeren på, ikke noen alvorlige feil, men formuleringer som en romfartsinteressert kanskje ikke finner helt tilfredsstillende. Vi leser at det ble sendt bemannede sonder til Månen - Apollo-sonder. Hverken i avisomtaler eller i annen faglitteratur har jeg tidligere sett Apollo-romskipene omtalt som «sonder». Og én liten ting til, den første bemannede måneferden er bare såvidt nevnt ved at det opplyses at første menneske på Månen var N. Armstrong i 1969. Etter min mening burde måneferdene enten vært mer utførlig behandlet, eller en kunne valgt å se helt bort fra denne type informasjon, som i den formen den har fått her, hadde passet bedre i en historiebok.

De tre neste kapitlene tar for seg det vi ellers finner i planetsystemet - asteroider, kometer, interplanetarisk materiale og meteoroider. Deretter følger et kapittel om planetenes indre. Her omtales dette generelt og en tar utgangspunkt i Jordens indre, siden Jorden er den planet der slik informasjon er lettest å fremskaffe. Samme mønster følges i et kapittel om planet-atmosfærer. Til slutt kommer et kapittel om Solsystemets opprinnelse.

Totalt sett gir boka en meget god oversikt over det vi i dag vet om vårt planetsystem. Siden det med få unntak vil gå mange år før vi får nye romsonde-data fra planetene, vil boka være aktuell en god stund framover. Den egner seg også godt som oppslagsverk da flere tabeller med data om planetsystemet er tatt med. Dessuten er det et stikkordregister bakerst i boka.

Selv om boka brukes i undervisningen ved Universitetet i Oslo, er den stort sett lettlest og krever ingen spesielle forkunnskaper. Bare et par steder brukes matematiske utledninger, men dette kan en lett hoppe over uten at en dermed går glipp av så mye.

Boka kan lånes fra foreningens bibliotek.