Bokomtale

Av Yngve Stenstrøm

Dette er en bok for de som er interesserte i både mikro- og makrokosmos. De senere års forskning på områder av kvantemekanikk og elementærpartikkelfysikk har avdekket stadig flere av naturens hemmeligheter, men også reist nye spørsmål og gitt mange nye begreper som kvarker, fargekrefter, gluoner, osv. Aktiviteten på disse områdene kan vel for legmannen best sees i antall nobelpriser som er gitt til personer som forsker på disse områdene. Mye av dette er vanskelig tilgjengelig og virker ofte svært forvirrende for en utenforstående, ikke minst fordi forskningen baseres på høyere matematikk og vanskelige beregninger. Calders pretensiøse mål er å gi en popularisert gjennomgåelse av dette samt å knytte det til Universets mysterier som supernovaer, stabile stjerner, nøytronstjerner, sorte hull, osv; helt uten bruk av matematikk. Dette har han også klart på en tilfredsstillende måte til tross for at boka bare er på knapt 200 sider.

Boka er delt i seks kapitler. Første kapittel tar for seg en del begreper innen elementærpartikkelfysikken lett krydret med forfatterens mer filosofiske syn på denne type forskning. Andre kapittel tar for seg kreftene som virker på elementærpartiklene og gir et innblikk i teorier om hvorfor vi har supernovaer, dette koblet løselig til kvantemekanikken. Særlig i 50- og 60-årene, da partikkelakseleratorene ble stadig større, så det ut som om man hadde nærmest uendelig mange elementærpartikler. For å forenkle dette bildet, ble teorien om kvarkene lansert. Kapittel tre og fire tar for seg hvordan og hvorfor kvarkene ble alment akseptert blant forskerne. Hva holder kvarkene sammen, hvordan gjør de seg synlige, hvilke egenskaper har de og finnes det enda mindre partikler enn kvarker som kan bygge opp elektroner i tillegg til nøytroner, protoner, etc? Dette er spørsmål som blir diskutert og ting det forskes på i dag. Spesielt i disse to kapitlene viser Calder at han har god kontakt med forskningsmiljøene, noe som gjør at det blir spennende og dagsaktuelt samtidig med at man får et inntrykk av menneskene bak oppdagelsene. Kapittel fem tar spesielt for seg tyngdekraften og tilknyttede fenomener som kan observeres i Universet. Særlig er det da sorte hull og Hawking-effekten (eksploderende sorte hull) som behandles. Kapittel seks gir en slags konklusjon med filosofisk spekulative vyer over Universets begynnelse og slutt, hvordan elementærpariklene ble til, hvorfor kreftene er som de er, etc.

Gjennom hele boka viser Calder hvordan man prøver å komme fram til en enhetsteori for kreftene i Universet, det vil si en teori som sammenfatter alle mulige krefter. Boka er gjennomillustrert med stort sett gode og opplysende bilder av personer og akseleratorer som har deltatt i begivenhetene og bilder av nyoppdagede partikler. Dessuten er det benyttet lettfattelige diagrammer som forklarer mange av de vanskelige begrepene.

Det er klart at en så vidtfavnende bok som denne på bare 200 sider må bli noe overfladisk. Mange vil sikkert stå igjen med spørsmål etter at boka er lest. For alle som vil skaffe seg en oversikt over det som foregår på området og som ikke kan eller vil sette seg inn i matematikken bak, burde dette være en god bok som bare er skjemmet av en del irriterende trykkfeil. Eksempelvis kaller man nøytrinoet for nøytrion uten at feilen oppdages før etter en halv side, eller man sier at én million elektronvolt er 1 GeV. Dette må imidlertid sies å være skjønnhetsfeil som ikke ødelegger helhetsinntrykket av at dette er en god bok.