Bokomtale

Av Erik Tronstad

Dette er ikke en omtale av en vanlig bok. Det dreier seg her om en rapport fra et utvalg nedsatt av Rådet for Naturvitenskapelig Forskning (RNF) under Norges Almenvitenskapelige Forskningsråd (NAVF). Rapporten er ikke til salgs noe sted. Vi har imidlertid fått tak i ett eksemplar til foreningens bibliotek, og interesserte medlemmer kan låne den der.

Utvalget ble nedsatt 1. mars 1982 og leverte den rapporten som her omtales, i mars 1983. Det skulle vurdere og anbefale prosjekter og planer i nordisk og internasjonal regi. Spesielt ble det bedt om å fremme forslag til program for norsk astrofysikk/astronomi og spesielt vurdere forslagene: Nordisk Optisk Teleskop (NOT); nordisk radioteleskop; stort europeisk solteleskop - LEST (Large European Solar Telescope); deltakelse i et nederlandsk/engelsk teleskopprosjekt. I relasjon til disse prosjektene skulle man vurdere et eventuelt medlemskap i den europeiske romorganisasjonen ESA (European Space Agency).

Rapporten starter med en kort omtale av hvilke spørsmål man prøver å få svar på gjennom astronomien. I det andre kapitlet gis en kort oversikt over aktuelle forskningsoppgaver innen astrofysikk/astronomi. For områder som ekstragalaktisk astrofysikk, galaktisk astrofysikk, stjerner og stjerneutvikling, solfysikk og utforskningen av planetsystemet nevnes en rekke konkrete problemstillinger.

Kapittel 3 har fått tittelen «De ledende land i astrofysikk/astronomi. Programmer for 1980-årene». Utvalget peker her på at framdriften av faget i 1980-årene vil være sterkt avhengig av romfartsdata. Dette betyr at den forskningspolitikk som vil bli ført av ESA, NASA og sovjetiske og japanske romorganisasjoner, vil innvirke på fagets utvikling. Tittelen på kapittelet er noe misvisende idet Utvalget stort sett bare omtaler amerikanske forskningsprosjekter. Det gis en oversikt over tidligere godkjente forskningsprogrammer i USA innen astrofysikk/astronomi, og også nye forskningsprogrammer som er foreslått i USA.

Temaet for det fjerde kapittelet er hvilke forskningsaktiviteter innen astrofysikk/astronomi som er i gang i Danmark og Sverige. Det konkluderes med at virksomheten innen dette området er betydelig større i disse landene enn i Norge, selv om man normerer etter antall innbyggere. Den mest markerte forskjell er imidlertid at Norge ikke har forpliktende samarbeide med internasjonale astronomiske forskningsinstitusjoner. Utvalget mener Norge snarest mulig bør komme med i slikt forpliktende samarbeide istedenfor at samarbeid med andre skal være basert på personlige kontakter som nå er tilfelle.

Etter å ha tatt for seg situasjonen i nabolandene, vender Utvalget i det femte kapitlet blikket på hva som foregår på dette området her i landet. Det gis en kort, historisk oversikt over astrofysikkens/astronomiens utvikling i Norge, før man ser litt på hvordan situasjonen er i dag.

Det sjette kapitlet er i sin helhet viet ESA. Her gis en oversikt over allerede gjennomførte ESA-prosjekter. Videre ser Utvalget en del på pågående og vedtatte framtidige prosjekter, samt foreslåtte framtidige prosjekter. Norges forhold til ESA tas også opp.

I kapittel 7 gir Utvalget en omtale av nordiske forslag til instrumentinvesteringer. Dette gjelder følgende alternativer: NOT; submillimeterteleskop med diameter på 15 m; LEST og deltakelse i nederlandsk/engelsk teleskopprosjekt.

Utvalgets vurdering finner vi i kapittel 8. Utvalget mener at norske astrofysikere/astronomer viser en høy faglig kvalitet. Videre sies det at norsk astronomi har oppnådd større bredde de siste 20 år. Forskningsinnsatsen var tidligere observasjonsmessig konsentrert om solforskning og radioastronomi. Mens solforskningen fortsatt er ett av innsatsområdene, er radioastronomien redusert, dette delvis av økonomiske årsaker. Stellar astronomi er blitt et forskningsfelt ved universitetene både i Oslo og Tromsø. Mens Tromsø satser mest på bakkeobservasjoner, benytter man i Oslo særlig observasjoner fra satellitter. Selv om norske astronomer har en solid teoretisk bakgrunn, mener Utvalget at den teoretiske astrofysikken bør styrkes ytterligere her i landet. Når det gjelder observasjoner, vil Utvalget prioritere virksomhet av følgende art: bakkebasert solfysikk; bakkebasert stjernefysikk og rombaserte observasjoner av sol og stjerner. Bakkebaserte observasjoner bør etter Utvalgets mening konsentreres til de visuelle og infrarøde delene av spekteret. Videre mener Utvalget at norsk bakkebasert astronomi må støttes ved deltakelse i nordiske eller internasjonale teleskopprosjekter. I denne sammenheng pekes det på at Norge er det eneste land i Vest-Europa som i dag ikke har noen fast avtale som gir adgang til et stort bakkeplassert teleskop.

Utvalget har vurdert om norsk astronomi faglig sett er sterk nok til å dra nytte av ESA-medlemskap. Det finner at den astrofysiske kompetansen her på berget er tilstrekkelig. Det pekes i denne sammenheng på at man i løpet av kort tid har bygd opp et interessant miljø i astronomisk romforskning i Oslo. Dette miljøet mener Utvalget bør få vekstmuligheter. Etter Utvalgets oppfatning er «et fullt norsk medlemskap i ESA av helt avgjørende betydning for norsk astronomi». Et annet sted i samme kapittel sier Utvalget at «et fullt norsk medlemskap i ESA prioriteres høyt» (mine uthevelser). Utvalget mener at alternative løsninger til fullt medlemskap i ESA ikke synes realistiske, og har derfor ikke vurdert slike.

Astronomisk teknologi er en forholdsvis ung gren i Norge. Oppbyggingen av solobservatoriet på Harestua og observatoriet i Skibotn i Troms har her gitt verdifulle erfaringer. Ifølge Utvalget er de teknologiske miljøene som arbeider med astronomisk instrumentering i Oslo og Tromsø små og sårbare, men av vital betydning for norsk astronomi. Derfor mener Utvalget de bør gis anledning til videre oppbygging av kompetanse både innenfor bakkebaserte og romorienterte prosjekter.

Både Danmark og Sverige er medlemmer i European Southern Observatory (ESO). Dette er en sammenslutning av seks land som driver et eget observatorium på La Silla i Chile. For tiden har man der 10 instrumenter; det største er en reflektor med en diameter på 3,6 m. Utvalget har også vurdert norsk medlemskap i ESO. Det fant imidlertid at det økonomiske løftet er for stort i forhold til det forventede faglige utbytte. Utvalget fant derfor ikke å kunne anbefale norsk medlemskap i ESO på det nåværende tidspunkt.

LEST er etter Utvalget mening et godt prosjekt som bør følges av norske solfysikere. Et forprosjekt, fase B, skal klarlegge mulige tekniske løsninger og gi et detaljert kostnadsoverslag. Utvalget anbefaler at Norge deltar i dette forstudiet.

Ifølge Utvalget har tidligere norske investeringer i astronomiske teleskoper vært altfor beskjedne i forhold til den faglige ekspertise. Investeringer i NOT vil, etter Utvalgets mening, kunne rette opp noe av denne åpenbare skjevheten. Utvalget anbefaler derfor norsk deltakelse i NOT.

Endelig i kapittel 9 får vi oppsummert Utvalgets anbefalinger, som egentlig er kjente fra kapittel 8. For norsk astrofysikk/astronomi i 1980-årene foreslår Utvalget et program som kan sammenfattes slik:

• en konsentrasjon av innsatsen til to nær beslektede fagområder: solfysikk og stjernefysikk
• deltakelse i internasjonalt forpliktende arbeide både med bakkebaserte og rombaserte observasjoner
• ivaretakelse av bredde i norsk astronomi via internasjonalt samarbeid

Dette betyr at Utvalget prioriterer følgende tre observasjonsaktiviteter:

• bakkebasert solfysikk
• bakkebasert stjernefysikk
• rombasert astronomisk forskning

Videre anbefaler Utvalget:

• at NAVF ikke bør delta i finansieringen av et nordisk submillimeterteleskop med diameter 15 m
• at Norge av økonomiske årsaker ikke bør bli medlem av ESO
• at NAVF bidrar til finansiering av NOT med 15-20 %
• at NAVF ivaretar de norske interessene i LEST Foundation
• at RNF/NAVF aktivt går inn for at Norge tiltrer ESA-konvensjonen, det vil si blir fullt medlem av ESA
• at RNF/NAVF arbeider aktivt for at et eventuelt norsk ESA-medlemskap også innebærer en følgeforskningsbevilgning (på linje med den som eksisterer for CERN-forskningen), som sikrer norsk utnyttelse av grunnforskningsmulighetene i ESA
• at RNF/NAVF tar del i organiseringen av ESA-forskningen sammen med NTNF (eksempelvis kan Utvalget tenke seg at den foreslåtte følgeforskningsbevilgning dekkes over Kultur- og Vitenskapsdepartementets budsjett, mens Industridepartementet står for de øvrige utgifter forbundet med et ESA-medlemskap)

Utvalget mener at ESAs program vil være av avgjørende betydning for de fagfeltene Utvalget prioriterer. Videre sier det at et fullt ESA-medlemskap vil åpne muligheten for å beholde en viss bredde i norsk astronomi. Det pekes på den ovenfor nevnte omprioritering som har foregått og foregår ved Universitetet i Oslo, med støtte av RNF, for å styrke kompetansen i rombasert astronomisk forskning. Det understrekes at det er en uholdbar situasjon om det norske miljøet fortsatt skal holdes utenfor ESA. Utvalget gjentar derfor i kapittel 9 sin uttalelse fra kapittel 8 om at «et fullt norsk medlemskap i ESA er av helt avgjørende betydning for norsk astronomi».

Som nevnt innledningsvis, kan hele rapporten lånes fra foreningens bibliotek.