Bokomtale
Av Erik Tronstad
|
Artikkel publisert i Nytt om Romfart, 13. årgang, nummer 47, juli-september 1983, sidene 92-93 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.
|
Skriv ut
Tips bekjent
|
| Tittel | | Satellittfjernmåling, 70 sider |
| Utgiver | | Universitetsforlaget, 1983 |
| ISBN | | 82-00-70806-3 |
Dette er tittelen på en innstilling i serien Norges Offentlige Utredninger (NOU 1983:24). Innstillingen, som er enstemmig, ble avgitt den 10. juni 1983 fra et utvalg som ble nedsatt den 15. oktober 1982 for vurdering av satellittfjernmåling. Utvalget fikk følgende mandat:
- Utvalget skal utrede om og eventuelt når satellittfjernmåling bør bli tatt i bruk innen de forskjellige bruksområder. Kostnads-/nyttevurderinger bør gjøres for de enkelte felt.
- Utvalget bør vurdere hvordan innsamling, behandling, lagring og distribusjon av fjernmåledata bør organiseres i Norge.
- Utvalget skal vurdere behovet for forskning og utvikling på feltet og mulige industrielle satsningsområder.
Innstillingen åpner med et kapittel om perspektiver og grunnprinsipper. Her gis en kort omtale av hvilke anvendelser rombaserte systemer etter hvert har fått, og man ser litt på hvilke perspektiver dette åpner for framtiden. Utvalget peker også på noen av de konflikter og problemer denne anvendelsen har medført. I dette kapitlet gis det også en omtale av en del sentrale begrep som hva en satellitt egentlig er og egenskaper ved forskjellige satellittbaner. Dessuten ser man på prinsipper for fjernmåling. Kapitlet avsluttes med et sammendrag av innstillingen.
I det andre kapitlet tar man for seg det tekniske grunnlaget for fjernmåling og fjernanalyse. Man ser først på hvilke typer plattformer, som ballonger, fly og satellitter i ulike baner, som måleinstrumenter kan plasseres på. Fordeler og ulemper ved de forskjellige plattformtypene omtales. Videre omtaler man noen observasjons- og datainnsamlingsteknikker som benyttes i forskjellige deler av spekteret, og hva slags informasjon disse kan gi. Siste del av kapitlet omhandler metoder for overføring, lagring og behandling av data, samt noen av problemene forbundet med disse tingene.
Temaet for det tredje kapitlet er bruken av fjernmålingsdata. Her gis det en rekke eksempler på hvordan fjernmålingsdata kan anvendes. Eksempelvis kan nevnes maritim overvåkning; overvåkning av økonomiske soner; overvåkning av forurensninger på havet, i vassdrag, i luften og på jorden; kartlegging av ressurser i havet, vannressurser, geologiske ressurser, skogressurser, dyrket mark og andre biologiske ressurser; værvarsling over hav- og landområder; produksjon av land- og sjøkart; utarbeidelse av temakart; samt til forskning innen områder som meteorologi, oseanografi og biologi. Her foretas også grove anslag for kostnadsforholdene mellom forskjellige typer observasjonsplattformer.
Etter kapitlet om bruken av fjernmålingsdata, følger et kapittel om interesser for fjernmåling i Norge og muligheter for realisering. Fra mange av anvendelsesområdene for fjernmåling som ble omtalt i kapittel 3, gis det i kapittel 4 flere eksempler på hvordan fjernmåling kan være nyttig i Norge. Utvalget konstaterer at innføringen av satellittbaserte overvåkningssystemer både teknisk og operativt representerer et radikalt skritt som krever en systematisk oppbygging av erfaring og innsikt dersom en skal kunne utnytte dette hjelpemiddelet på en effektiv måte. Det er etter Utvalgets mening særdeles viktig at Norge deltar i de eksperimentelle og preoperative faser for å vinne slik erfaring. De norske interesser for fjernmåling og fjernanalyse ved hjelp av satellitter bedømmes av Utvalget å være store. Utvalget finner det godtgjort at satellitter allerede i dag er meget kostnadseffektive på grunn av bredden i anvendelsene.
I kapittel 4 kommer Utvalget også inn på norske næringslivsinteresser, utviklingshjelp og samarbeidsprosjekter med utlandet. Det slås fast at Norges viktigste internasjonale samarbeidspartner innenfor romvirksomhet har vært den europeiske romorganisasjonen European Space Agency (ESA).
Det femte og siste kapitlet har tittelen «Retningslinjer for norsk fjernmålingsaktivitet». Utvalget anbefaler her at satellittfjernmåling søkes tatt i bruk i forbindelse med overvåkning av virksomhet og miljø i våre økonomiske soner. Dette forutsetter i første omgang at vi deltar i bygging og drift av den europeiske ressurssatellitten Earth Resources Satellite 1 (ERS 1), noe som forutsetter fortsatt deltakelse i fasene C, D og E i dette prosjektet. Utvalget mener at en nødvendig konsekvens av dette vil være at Norge slutter seg til ESA som fullt medlem. Det mener at perspektivene i forbindelse med den sivile romteknologi generelt nå er så klare og interessante at dette taler for medlemskap.
Driften av en nasjonal nedlesningsstasjon for data fra ERS 1 og andre satellitter av samme type vil etter Utvalgets mening være en sentral fellesoppgave. Utvalget anbefaler at den nåværende telemetristasjonen i Tromsø bygges ut for dette formålet. For å løse fellesoppgavene innen satellittfjernmåling, anbefaler Utvalget at det etableres et faglig kompetent organ med følgende hovedoppgaver:
- Supplering og drift av telemetristasjon i Tromsø for Kystvaktens, Statens forurensningstilsyns, Det norske meteorologiske institutts og eventuelt andres formål.
- Import, behandling, distribusjon, lagring, markedsføring og salg av fjernmålingsdata fra innen- og utenlandske nedlesningsstasjoner.
- Å være rådgiver for myndighetene og assistere ved internasjonale forhandlinger vedrørende fjernmåling.
- Å være et nasjonalt faglig sentrum overfor de enkelte brukere med utstyr og plass til veiledning og utdannelse av potensielle brukere.
- Fellesorganet bør også - som en rent praktisk ordning - kunne gis ansvar for oppgaver som ikke gjelder fjernmåling, som for eksempel å være nedlesnings- og formidlingsstasjon for nødsystemer, etc., tjenester som også krever døgndrift.
- Fellesorganet kunne også gis ansvar for det allerede etablerte Statens sentralarkiv for flybilder og fjernmåledata som ble opprettet i 1980.
Utvalget slår fast at fjernmåling og fjernanalyse er et nytt og raskt ekspanderende område. Undervisning i fjernanalyse er under oppbygging ved de fleste universiteter og høyskoler. Utvalget anbefaler sterkt at denne undervisningen på en systematisk måte spesielt inngår i de enkelte geofag, og at selve teknikken, inkludert bildebehandlingen, inngår som viktige elementer i den undervisning som gis innen fagene fysikk, kybernetikk og databehandling.
Selv om det lå utenfor Utvalgets mandat, mener Utvalget det bør vurderes om det i Norge bør etableres et interdepartementalt råd for romvirksomhet med koordinerende ansvar for all romvirksomhet; grunnforskning, fjernmåling, telekommunikasjon, navigasjon, kringkasting, etc.
For de som er interesserte i jordressurssatellitter, inneholder denne innstillingen mye interessant stoff, og de anbefales på det sterkeste å anskaffe seg et eksemplar. Andre, med liten eller ingen interesse for denne siden ved dagens romvirksomhet, anbefales også å ta en titt på den foreliggende innstilling. Jeg tror mange av disse vil få et nytt syn på jordressursobservasjoner fra satellitter og kanskje fatte interesse for dette området. Innstillingen er lettlest og det kreves ingen spesielle forkunnskaper for å ha glede av den. Den er illustrert med en rekke bilder og diagrammer både i farger og svart-hvitt.
Prisen på denne utmerkede innstillingen er bare 11 kroner, ikke stort mer enn det et ukeblad koster. Du kan bestille den ved å sende dette beløpet til:
Universitetsforlaget
Offentlige publikasjoner
Postboks 8134 Dep.
OSLO 1
eller du kan spørre etter den i nærmeste bokhandel.
Medlemmer i NAF kan låne rapporten fra foreningens bibliotek.
|