Bokomtale

Av Erik Tronstad

En ny utgave av denne danske årboken kom i oktober 1983. Akkurat som den første utgaven som kom i 1982 (se Bokomtale i Nytt om Romfart nummer 45, 1983, side 22), inneholder den både historiske artikler og artikler om mer aktuelle begivenheter innen områdene luft- og romfart. Selv om den avgjort største delen av boken er viet luftfart, skal jeg her konsentrere meg om romfartstoffet i boken. Det er nok i hovedsak dette som interesserer NAFs medlemmer. La meg bare nevne at boken inneholder følgende kapitler om luftfart: «200 år i luften. Menneskers luftfærd begynte med balloner», «Flyvevåbnets ESK 729 - dens fly og dens virke», «Det rette fly til rette tid», «Sterling Airways, Europas største charterselskab», «Kløvermarken, dansk flyvnings vugge» og «Kamphelikopteren, den konventionelle krigs vigtigste våbensystem».

Boken inneholder to kapitler om romfart, nemlig «SPACELAB - på jobbet» og «Kosmos 1402 - Satellitten, der faldt», begge skrevet av Ole J. Knudsen. Den siste artikkelen er praktisk talt identisk med artikkelen Nogle facts og funderinger ved Kosmos 1402s fald i Nytt om Romfart nummer 46, 1983, sidene 39-45, 58. Jeg skal derfor ikke gå nærmere inn på denne interessante artikkelen her, men nøye meg med å henvise til Nytt om Romfart nummer 46.

Det siste kapitlet i boken har tittelen «Hvad skete hvornår». På 52 sider gis her en kronologisk oversikt over viktige begivenheter innen luft- og romfart i tidsrommet august 1982 til juli 1983.

I Spacelab-artikkelen legger forfatteren betydelig vekt på at Spacelab ikke er ett romlaboratorium, men et system av komponenter, noe jeg synes det er viktig å få fram. Dette gjør systemet meget fleksibelt idet man kan sette sammen komponentene alt etter hvilke eksperimenter som ønskes utført. Hver av de viktigste, generelle komponentene i systemet omtales for seg i egne avsnitt. Forfatteren kommer også inn på arbeidsprosedyrene om bord, og hvordan arbeidsoppgavene er fordelt mellom piloter, ferd- og nyttelastspesialister.

Det viktigste med et romlaboratorium er imidlertid ikke utstyret det består av, men hvilke eksperimenter og observasjoner dette utstyret kan brukes til. Også dette er det blitt plass til en kort omtale av. Dessuten er det viet mye plass til omtale av et dansk materialprosesseringseksperiment som skal være med på den første Spacelab-ferden.

Artikkelen avsluttes med et lite blikk på framtiden. Det viktigste hinderet for Spacelab-ferder av lengre varighet enn en drøy uke, er i dag mangelen på energi. Spacelab forsynes med elektrisk energi fra brenselceller i romfergen, og det er begrenset hvor mye flytende hydrogen og oksygen til brenselcellene som kan tas med på en ferd. Man sysler med planer om å forsyne Spacelab med energi fra solcellepaneler slik at man kan oppholde seg noen få uker i rommet. På lengre sikt kan det kanskje bli aktuelt å bygge om Spacelab-moduler til selvstendige, frittflyvende fartøy uavhengige av romfergen.

Under lesningen av boken har jeg funnet to faktiske feil som utgiverne bør rette i neste års utgave. I Spacelab-artikkelen hevdes det at levetiden for TDRS 1-satellitten blir betydelig mindre enn 10 år. Grunnen sies å være at for å få satellitten fra den banen IUS-trinnet plasserte den i og til geostasjonær bane, måtte man bruke så mye av drivstoffet som var tiltenkt brukt til stillingskontrollmanøvre, at man ikke har nok drivstoff igjen til 10 års drift. Dette er feil. Opprinnelig var det meningen å bruke TDRS også til kommersielle kommunikasjonsforbindelser. Man gikk imidlertid bort fra disse planene etter at satellittene var bygd. Satellittene trenger nå derfor langt mindre drivstoff til stillingskontroll enn opprinnelig antatt. TDRS 1 hadde likevel med maksimal drivstoffmengde. Selv om mye av dette gikk med til å få TDRS 1 opp i geostasjonær bane, er det mer enn nok igjen til 10 års drift av stillingskontrollsystemet om bord.

Den andre feilen er at det hevdes at det oppholdet Lyakhov og Rjumin hadde i Saljut 6 på 175 dager i 1979, er det nest lengste etter 211-dagersoppholdet i 1982. Man har da glemt at Popov og Rjumin oppholdt seg i 185 dager i Saljut 6 i perioden april-oktober 1980.