Støvringer rundt Solen

Av Erik Tronstad

Man kjenner nå til tre smultringformede ringer med støv rundt Solen. En av disse har man kjent til i lange tider. Den strekker seg omtrent fra Merkurs bane til utenfor Mars' bane og forårsaker zodiakallyset. I 1983 oppdaget IRAS (InfraRed Astronomical Satellite) en fjernere ring i samme område som hovedbelteasteroidene, mellom banene til Mars og Jupiter. Den tredje støvringen ble oppdaget av en gruppe indonesiske og japanske astronomer under en total solformørkelse den 11. juni 1983.

Denne innerste, veldefinerte konsentrasjonen av støvpartikler ligger bare omtrent to soldiametre fra soloverflaten. Dermed bekrefter denne oppdagelsen en observasjon foretatt av Alan W. Peterson i 1966. Observasjonene i 1983 ble utført med visuelle og infrarøde polarimetre montert til ballonger som befant seg knapt 30 km over bakken. Selv om totaliteten varte i 3,8 minutter, rakk man bare å observere i 2,3 minutter på grunn av håndtering av instrumentene.

Syuzo Isobe ved Tokyos astronomiske observatorium har opplyst at støvkornene som danner denne indre ringen, hovedsakelig er sammensatt av silisiumliknende materiale og ligger nær Solsystemets plan. T. Mukai og T. Yamamoto forutsa denne støvkonsentrasjonen i 1979. Den totale massen av dette støvet er sannsynligvis mellom én og 10 millioner tonn. Temperaturen er rundt 1000 °C, noe lavere enn smeltepunktet for støpejern.

Støvet som danner denne ringen, oppsto antakelig i de ytre delene av Solsystemet. Slike små støvpartikler absorberer mer sollys på den siden som vender forover i bevegelsesretningen, enn på den som vender bakover. Partiklene varmes opp og sender ut omtrent like mye stråling i alle retninger. Dermed bremses de ned og spiralerer langsomt innover mot Solen. Denne effekten kalles for øvrig for Poynting-Robertson-effekten. Når støvet kommer nær nok til Solen, fordamper det og gassen som dannes, blåses tilbake utover i Solsystemet av strålingstrykket fra sollyset. Følgen av dette er at den avstanden fra Solen hvor denne fordampningen skjer, markerer den indre kanten i den observerte ringen.