Spacelab D-1

Av Erik Tronstad

Nyttelasten til den vest-tyske Spacelab D-1-ferden ble fløyet til USA onsdag 1. mai 1985 med en Boeing 747 og et militært amerikansk transportfly av typen C-5A. Bildene på disse to sidene er tatt hos Messerschmitt-Bölkow-Blohm/ERNO i Bremen under sammenmontering og utprøving av Spacelab. Ferden skal etter planen starte 16. oktober 1985 og hovedformålet er å utføre eksperimenter innen materialvitenskap. Under en av prøvene som ble utført med Spacelab i Bremen, opprettet man direkte forbindelse mellom det tyske romsentret ved Oberpfaffenhofen i nærheten av München og Spacelab i Bremen. På bildet til venstre er nyttelastspesialist Wubbo Ockels (stående) og ferdspesialist Bonnie Dunbar i ferd med å prøve ut noe utstyr, mens ferdspesialist Guion Bluford ligger på kne til høyre og arbeider med en spesiell slede som skal med. Øverst til venstre på høyre side er Bluford i ferd med å utføre «hopp-og-fall»-eksperimentet som skal utføres i rommet. Oppe til høyre arbeider nyttelastspesialist Reinhard Furrer (stående til venstre) og Ockels med et fjernsynskamera som skal brukes til å overvåke et konveksjonseksperiment. Nederst til høyre er Dunbar i ferd med å plassere en beholder inn i et spesielt temperaturregulert kammer som skal benyttes til medisinske forsøk.

Henry Hartsfield Jr. skal være sjef for denne ferden, som har betegnelsen 61A. Steven Nagel er uttatt som pilot, mens James Buchli blir tredje ferdspesialist i tillegg til Bluford og Dunbar. Det skal også være med tre nyttelastspesialister. Nederlenderen Ockels får selskap av de to vest-tyskerne Reinhard Furrer og Ernst Messerschmid. I og med at ferden betales av Vest-Tyskland, var det opprinnelig meningen at Ulf Merbold, som jo er vest-tysker, skulle vært med, og ikke Ockels. Siden Merbold fikk plassen til den europeiske nyttelastspesialisten på STS-9/Spacelab 1 i 1983 i konkurranse nettopp med Ockels, syntes vest-tyskerne at Ockels burde få være med på 61A istedenfor Merbold. Dette blir den første romfergeferden med åtte personer om bord, som er det maksimale antall astronauter man vil ta med på en romfergeferd.