Astronomiske speil som justerer for atmosfæriske forstyrrelser
Av Erik Tronstad
|
Artikkel publisert i Nytt om Romfart, 15. årgang, nummer 56, oktober-desember 1985, sidene 98-101, 106 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.
|
Skriv ut
Tips bekjent
|
Et justerbart speil som gjør at et bakkebasert teleskop kan ta like skarpe bilder som et teleskop i rommet, har gjennomgått en rekke forsøk ved National Solar Observatory ved Sacramento Peak i New Mexico. «Speilet» er egentlig en komplisert kombinasjon av optiske og elektroniske elementer som justerer lyset som treffer et konvensjonelt teleskopspeil, slik at det korrigeres for de forstyrrelsene i bildet som vanligvis forårsakes av turbulensen i jordatmosfæren.
Det justerbare speilet, som vi kanskje kan kalle «gummispeil» på norsk selv om det er av glass, er resultatet av 3 års arbeid av Robert C. Smithson og medarbeiderne hans ved Solar and Optical Physics Department ved Lockheed Palo Alto Research Laboratory. Systemet sørger for at bildet fra speilet deles opp i 19 mindre bilder. Ved å undersøke hvert delbilde finner systemet ut hvor mye atmosfæren har brutt den innkommende bølgefronten av lys og sørger for elektronisk å gjenopprette den riktige retningen. Deretter kombineres de 19 korrigerte bildene i et felles brennpunkt på teleskopspeilet.
I forsøk som nylig er gjort, ble teleskopet ved Sacramento Peak rettet mot et aktivt område på Solen. Ifølge observatørene var bildene av soloverflaten fem ganger skarpere enn ukorrigerte bilder som ble tatt samtidig.
Dette «gummispeilet» og andre som er under utvikling er ikke ment å skulle erstatte teleskoper som tas med i satellitter og romfartøyer. Man går isteden ut fra at teleskoper i rommet snart vil observere nye fenomener, som da vil kreve mer omfattende observasjoner og studier fra bakken.
Slik det er nå virker «gummispeilet» bare når det observerer en sterk lyskilde. Forskerne håper senere å kunne lage speil som kan brukes til å observere stjerner med. Teoretisk sett må lyskilden være av minst 12. størrelsesklasse, som er ganske lyst. Nyere forsøk har imidlertid vist at instrumentet korrigerer over et større område enn beregnet. Dermed vil det kanskje bli mulig å finne et objekt av 12. størrelsesklasse som ligger så nært et svakt objekt man er interessert i at også dette vil bli skarpt avbildet på det korrigerte bildet.
|