Bokomtale

Av Ragnar Thorbjørnsen

Astronomi og romforskning har mye til felles, men når de to emnene skal presenteres i bokform, skjer det som regel i forskjellige bøker. Nå foreligger en fersk bok der disse to emnene på en utmerket måte presenteres sammen. Boka gir en god oppsummering av den viten vi i dag har om verdensrommet og de objekter og fenomener som vi observerer. Mye av denne viten skyldes de siste års romforskning. Romforskning blir dekket både gjennom en oppsummering av de viktigste sider ved denne virksomheten og gjennom en oversikt over hva vi kan vente oss i framtida.

I bokas første kapittel, Astronomiens opprinnelse, får vi en historisk innføring og deretter en omtale av spektrografen, teleskopet og radioteleskopet. Kapittel 2 tar for seg Solen og stjernene. Vi får en innføring i stjernenes liv og de forskjellige typer stjerner. Her er det til slutt tatt med en omtale av astrologi og stjernebilder, noe som lett kan oppfattes negativt, med mindre teksten setter disse begrepene inn i sin rette ramme. Det synes jeg blir gjort på en utmerket måte her, hvilket kan illustreres med følgende utdrag: «Etter flere tusen år med sterk innflytelse på menneskelig aktiviteter, er imidlertid astrologien i dag ikke mer enn et tidsfordriv».

Kapittel 3 handler om Solsystemet. Foruten alle de ni kjente planetene blir asteroider og kometer omtalt spesielt. Dette kapitlet burde selvsagt vært skrevet om et halvt år, men sånn kan man jo ikke alltid tenke (Voyager 2s passering av Uranus og Giottos passering av Halleys komet kunne det ha vært verdt å vente på). Boka er dog ajour fram til september 1985, så det er ikke mye foreldet informasjon å finne.

Med kapittel 4 om galakser avsluttes innføringen i det vi kan kalle klassisk astronomi. Kapitlene 5 og 7 fanger opp resten av det vi bør vite om verdensrommet. I kapittel 5, Universets opprinnelse, gjennomgås teoriene for Universets opprinnelse og skjebne, og i kapittel 7 beskrives det vi vet om alle de fenomener og objekter som er dukket opp i litteraturen i løpet av de siste tiårene. Noen stikkord her er kvasarer, pulsarer, svarte hull og gravitasjonsstråling.

Merkelig nok har det første kapitlet om romforskning, Mennesket i rommet, fått plass som nummer 6, men det spiller for så vidt ingen rolle. Det er ikke nødvendig å starte på side 1 for å lese denne boka. Alle avsnittene er skrevet slik at de kan leses uavhengig av hverandre, dog med det forbehold at man har en viss kjennskap til begrepene som omtales. Hvis boka leses fra begynnelsen, er man i hvert fall sikret en god innføring i astronomi og romforskning, selv om man starter på bar bakke. Kapittel 6 inneholder ikke bare en oppsummering av hva som er skjedd innen bemannet romfart. Satellitter og romsonder er også med her.

Kapittel 8, Menneskehetens fremtid i rommet, må være fin lesning for de som liker å ha noe å se fram til. Her er det ikke snakk om å stoppe ved bemannede ferder til Mars. Selv om det ikke bør settes grenser for fantasien, kan det nok innvendes at noen av de tankene som her presenteres heller burde plasseres under en overskrift som «Teknologien løper løpsk» eller lignende. Hør for eksempel på dette: «All produksjon vil kunne foregå i rommet ved å utnytte de ressursene som er der, og alle former for avfall vil for eksempel kunne sendes inn i Solen. Forurensning vil bli et ukjent fenomen. Alle vil kunne få de materielle goder man måtte ønske seg, gratis. Også reiser vil bli gratis, selv til andre planeter. Begreper som kapitalisme og kommunisme vil bli meningsløse.» Selv om boka ikke påstår at slike tilstander vil inntreffe i løpet av det neste århundret, synes jeg likevel at dette er å gå litt for langt. Og selv om teknologien gjør det mulig, hva med de sosiale og rent menneskelige sider som vil komme inn og kanskje spille en avgjørende rolle i et slikt samfunn?

Det er dog mye annet å se fram til i de kommende år. Kapitlet starter med et avsnitt om militær romvirksomhet, som kanskje ikke er den delen av utviklingen som vi ser mest fram til. Vi må vel bare akseptere at dette er en del av vår framtid i rommet. Dessuten er det ikke all militær romvirksomhet som er av det onde. Avsnittet gir en fin oversikt over alle sider av militær virksomhet i rommet. Andre emner, som omfatter allerede igangsatte aktiviteter, er materialproduksjon i rommet, romstasjoner og romastronomi. Hubble-romteleskopet omtales i et eget avsnitt. På lengre sikt har vi stikkord som månebaser, bemannede planetferder og energi fra rommet. Disse emnene blir omtalt på en nøktern og realistisk måte, uten forhastede påstander om at en realisering av slike prosjekter ligger like om hjørnet. Kapitlet avsluttes med to avsnitt om henholdsvis stjernereiser og superteknologi. Det er utarbeidet mange forslag til drivstoffsystemer for romskip som skal sendes mot andre stjerner. Her får vi høre om noen av dem, men heldigvis uten at det spekuleres i tidspunktet for en eventuell realisering av et slikt prosjekt. I avsnittet om superteknologi hører vi om romtårnet, terraforming (endring av forholdene på en annen planet, slik at mennesker kan leve der uten romdrakt) og bruk av selvreproduserende roboter. Det er når de selvreproduserende robotene introduseres, at teknologien lett kan løpe løpsk, men det er jo nesten utrolig hva man kan få til i fantasien, med slike hjelpemidler.

Boka avsluttes med kapitlet «Liv i universet». Hva er liv og hva er intelligens? Hva er sjansene for at det finnes andre sivilisasjoner i Universet? Hvordan har liv oppstått? Noen av disse spørsmålene kan vi i dag gi et fornuftig svar på, dog med det forbehold at svaret kan være feil. Boka gir en god innføring i disse spørsmålene. Helt til slutt finner vi et avsnitt om kommunikasjon med utenomjordiske sivilisasjoner. Vi lytter og vi sender, men foreløpig har vi ikke fått noe svar.

Helhetsinntrykket av boka er meget positivt. Det kan ikke legges skjul på at den norske medforfatteren er en god garanti for at boka i store trekk følger den nøkternhet som også preger den redaksjonelle linje som vi følger i Nytt om Romfart. Jeg har påpekt at fantasien kanskje har tatt over litt for mye ett sted, men det trenger ikke å være negativt hvis man ikke bare lar seg rive med uten motforestillinger.

Boka er rikt illustrert, med mange fine fargebilder. Bak i boka finnes stikkordregister og liste over bilderettigheter. Her burde det i tillegg vært en liste over litteratur for de som ønsker å gå mer i dybden. I en så omfattende bok er det selvsagt umulig å forklare alt helt ned til detaljnivå. I noen av avsnittene savnet jeg en mer inngående forklaring av det fenomen som ble beskrevet. Hvor stort dette savnet vil være for den enkelte leser, vil til en viss grad avhenge av forkunnskapene, men jeg tror helt sikkert at mange vil ønske å lese mer. Som en brukbar erstatning for en slik litteraturliste finnes en anbefaling av Norsk Astronautisk Forening og Norsk Astronomisk Selskap.

Helt til slutt har jeg lyst til å nevne at boka bryter med norsk rettskrivning ved at det brukes stor forbokstav for Solen, Jorden og Månen. Dette er etter min mening helt nødvendig i en bok som denne, fordi en ved å benytte stor forbokstav klart viser at dette er navnene på disse himmellegemene. Det kan synes å være en liten detalj, men det viser at de som står bak boka, virkelig vet å sette disse for oss så sentrale himmellegemer inn i sin rette sammenheng.