Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Solkonstanten

Av Erik Tronstad

 

Artikkel publisert i Nytt om Romfart, 18. årgang, nummer 65, januar-mars 1988, sidene 22-23 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

Både astronomer og klimaforskere er interessert i å vite om den totale energimengden Solen sender ut per sekund i gjennomsnitt er konstant over tid. Målinger med Solar Maximum Mission Satellite (SMMS) i 1980 viste at den totale energistrømmen fra Solen varierer med opptil 0,002 størrelsesklasser (0,2 %) over tidsrom på fra noen døgn til noen uker. Disse fluktuasjonene skyldes endringer i projeksjonen av arealene til mørke solflekker og lyse fakler mot solskiven.

Det er vanskeligere å si noe om hvorvidt så små endringer, eller enda mindre, også skjer over tidsrom på noen år. Slike endringer er imidlertid av stor interesse fordi de ville kunne innvirke på Jordens klima. Problemet er at slike målinger må foretas fra steder over jordatmosfæren. Dermed er det vanskelig å være sikker på at en liten, langsom endring ikke skyldes forandringer i selve detektoren som registrerer strålingsmengden. Detektoren er jo om bord i satellitten og kan følgelig ikke undersøkes med jevne mellomrom.

Likevel har nylige analyser av data fra to satellitter fått to forskere til å konkludere med at de har registrert slike langsomme endringer. Peter Foukal ved Cambridge Research and Instrumentation, Inc. og Judith Lean ved Applied Research Corporation har undersøkt radiometermålinger fra satellittene SMMS og Nimbus 7. Fra 1981 til 1984 registrerte begge satellittene samme lysstyrkeendringer fra Solen på 0,0007 og 0,004 størrelsesklasser av 4-9 måneders varighet. Disse endringene skyldes åpenbart lyse fakler som kommer og går rundt aktive områder på Solen.

Begge instrumentene registrerte også en langsom nedgang i det gjennomsnittlige strålingsnivået fra Solen i løpet av disse årene. Denne nedgangen kan lett forklares med at frekvensen av fakler og andre lyse trekk avtar mens den 11-årige solsyklusen nærmer seg minimum. Solen ser faktisk ut til å være 0,05-0,1 % lysere ved solflekkmaksimum enn ved minimum. Den ekstra strålingen som kommer fra lyse områder rundt maksimum, mer enn kompenserer for lystapet som skyldes solflekker.

Det siste solminimumet var i september 1986. Dersom Foukals og Leans modell er riktig, skulle den gjennomsnittlige energistrømmen fra Solen nå være i ferd med å øke igjen.

Variasjoner i solstrålingen som bare er litt større og varer litt lenger enn det som hittil er målt, vil kunne føre til merkbare klimaendringer. Solflekksyklusen kan derfor ha en liten, men direkte, virkning på Jordens klima. Man har lenge hatt mistanke om en slik sammenheng, men uenigheten om dette har vært stor.

De nye dataene tyder på at Maunder-minimumet, en periode fra rundt 1645 til 1715 der det nesten ikke ble registrert solflekker, kan ha forårsaket de kjøligste tiårene under det som kalles Den lille istid. Denne varte fra 1500-tallet til tidlig på 1800-tallet.

I tilknytning til disse resultatene er det også av interesse å nevne at George C. Reid ved National Oceanic and Atmospheric Administration har påvist en sammenheng mellom gjennomsnittlig solflekktall og gjennomsnittlig, global havtemperatur siden 1860.

Tekst til illustrasjon brukt i artikkelen

Dette diagrammet viser variasjonene i energistrømmen fra Solen fra 1979 til 1986, slik den ble målt med et radiometer om bord i den meteorologiske satellitten Nimbus 7. De smale og lange spissene i kurven som varer noen døgn eller uker, og de mindre fluktuasjonene som strekker seg over noen måneder, skyldes solflekker og fakler som kom og gikk. Den underforliggende trenden viser imidlertid en klart nedadgående tendens.

 
Forrige artikkel | Neste artikkel | Alle NOR 1988 | Alle Romfart/NOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.