Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Asteroide passerte nær Jorden

Av Erik Tronstad

 

Artikkel publisert i Nytt om Romfart, 19. årgang, nummer 72, oktober-desember 1989, side 124 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

Natten mellom 22. og 23. mars 1989 passerte asteroiden 1989 FC nærmere Jorden enn noen asteroide eller komet man kjenner til før har gjort. På det nærmeste passerte den bare 690 000 km fra Jorden, mindre enn to ganger Månens gjennomsnittlige avstand.

Asteroiden ble først oppdaget etter denne nærpasseringen, av Henry E. Holt på bilder han og Norman G. Thomas (sistnevnte ved Lowell Observatory) tok 31. mars 1989 med det 46 cm store Schmidt-teleskopet ved Mount Palomar. Holt var da ikke klar over hvor nær Jorden 1989 FC hadde passert. På bilder tatt 2., 3. og 4. april 1989 la han og Thomas merke til en kraftig reduksjon i 1989 FCs bevegelse mot stjernebakgrunnen, en klar indikasjon på at asteroiden beveget seg nesten rett bort fra Jorden langs en bane som måtte ha passert meget nær oss.

Ved hjelp av et sjette bilde tatt 9. april med en 1,55 m-reflektor ved Harvard College Observatory, kunne Brian G. Marsden ved Minor Planet Center i Cambridge, Massachusetts foreta baneberegninger for 1989 FC. De bekreftet at den hadde passert nær Jorden, og viste at asteroiden har en omløpstid på 1,03 år. Banen har en inklinasjon på 5°, med perihelium nær Venus-banen og aphelium nær Mars-banen.

Edward Bowell ved Lowell Observatory har anslått 1989 FCs absolutte størrelsesklasse (den størrelsesklassen den ville hatt om den ble sett når den samtidig var 1 astronomisk enhet (AU), 149,6 millioner kilometer, fra både Jorden og Solen) til 21. Et så lyssvakt legeme kan ikke være særlig stort.

Dersom 1989 FC var en såkalt S-asteroide, det vil si primært bestående av silikater, og typisk reflekterte 14 % av lyset som traff den, ville diameteren være rundt 200 m. Om den isteden var en av de mørkere, karbonrike C-asteroidene, ville diameteren være omtrent 400 m.

Ut fra dette og banene til asteroiden og Jorden har det vært gjort visse betraktninger om hvilke følger det ville hatt om asteroiden hadde kollidert med Jorden. Både Jorden og 1989 FC har baner med en omløpstid på omtrent 1 år, slik at hver har en hastighet på rundt 30 km/s når de er 1 AU fra Solen. Siden Jorden og 1989 FC kretser rundt Solen i samme retning og nesten i samme plan, var den relative hastigheten mellom de to legemene 10,8 km/s i mars 1989. I løpet av de siste timene før en eventuell kollisjon rett på, ville Jordens gravitasjonsfelt ha akselerert asteroidens relative hastighet opp til 15,6 km/s.

Virkningene av kollisjonen ville avhengt av størrelsen på 1989 FC, som igjen ville vært bestemt av hva slags type asteroide den er. Avhengig av dette har man regnet seg fram til følgende tabell:

 

 

Asteroidetype S C

 

Diameter (meter) 220 430
Kollisjonshastighet (km/s) 15,6 15,6
Eksplosjonskraft (millioner tonn TNT) 430 2300
Diameter på krater dannet (km) 4,7 7,2

 

Vi ser at uansett hva slags asteroide 1989 FC er, ville den ha laget et krater betydelig større enn det 1,2 km berømte Meteor Crater mellom Flagstaff og Winslow i Arizona, USA.

 

 

Legemer som har passert nær Jorden

 

Legeme Avstand (km)  Dato

 

Komet Halley 4 937 000  10.04.0837
Komet Tempel-Tuttle 3 441 000  26.10.1366
Komet 1491 II 1 346 000? 20.02.1491
Komet Lexell 2 244 000  01.07.1770
2101 Adonis 2 244 000  07.02.1936
1937 UB/Hermes 748 000  30.10.1937
2340 Hathor 1 197 000  21.10.1976
2135 Aristaeus 4 787 000  01.04.1977
1982 DB 4 189 000  23.01.1982
3361 Orpheus 4 787 000  13.04.1982
IRAS-Araki-Alcock 4 638 000  11.05.1983
3671 Dionysius 4 638 000  19.06.1984
1986 JK 4 189 000  29.05.1986
1988 TA 1 346 000  29.09.1988
1989 FC 690 000  22.03.1989

 

 
Forrige artikkel | Neste artikkel | Alle NOR 1989 | Alle Romfart/NOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.