Det blir norske astronauter likevel

Av Erik Tronstad

I forrige utgave av denne spalten (se artikkelen Ingen norske astronauter? i Nytt om Romfart nummer 75, 1990, side 110) hadde vi en notis hvor vi skrev at Norsk Romsenters (NRS) styre i et møte 13. juni 1990 stilte seg negativ til å foreta noe astronaututtak her i landet. Senere har man endret syn på dette og rykket i slutten av september inn annonser der interesserte ble oppfordret til å ta kontakt med NRS for nærmere informasjon og søknadsskjemaer.

Utvelgelsen av norske astronautkandidater er et ledd i en utvelgelse satt i gang av den europeiske romorganisasjonen European Space Agency (ESA). I Norge skal det velges ut 3-5 kandidater, som skal være klare i april 1991. Disse skal så gjennom ESAs utvelgelsesprosess, sammen med omtrent 60 kandidater fra andre av ESAs medlemsland. ESA gjør så det endelige utvalget i slutten av 1991. Før år 2000 skal ESA ha en stab på 38 ferdig utdannede europeiske astronauter, hvorav minst én fra Norge.

Av informasjonsmaterialet fra NRS framgår det at ESA har definert to kategorier astronauter, «romfergespesialister» og «laboratoriespesialister». Romfergespesialister skal først og fremst brukes som piloter i romfergen Hermes. Søkere til denne stillingen må ha lang erfaring som prøveflyvere og være utdannet i USA. Siden det finnes få slike i Norge, vil de bli kontaktet direkte.

Her må det bemerkes at ESA dessverre betegner Hermes som et romfly, og at ESA egentlig kaller disse pilotene for romflyspesialister. Forfatteren av denne spalten mener det er lite gjennomtenkt å bruke betegnelsen romfly på Hermes, den er en romferge. Begrepet romfly bør forbeholdes romfartøyer med motorer som suger inn og benytter seg av luft fra atmosfæren istedenfor å bringe med seg sitt eget oksidasjonsmiddel, som de fartøyene USA med tiden håper å utvikle ut fra sitt National Aero-Space Plane.

NRS mener det er større sjanser å få med en laboratoriespesialist og konsentrerer seg derfor om denne gruppen. Her er man ute etter flere grupper forskere. En er mikrogravitasjonsforskere, der man skiller mellom to disipliner, biovitenskap og materialvitenskap/væskefysikk. En annen er naturvitenskapelige forskere, hvor man er ute etter kandidater med erfaring fra astrofysikk, kosmisk fysikk og fjernmålingsanvendelser. En tredje gruppe utgjøres av personer som vil drive teknologiforskning, med utprøving av teknologier eller instrumenter som senere skal brukes operasjonelt i romvirksomheten. Den siste gruppen som er nevnt, er en brukergruppe som hovedsakelig er interessert i anvendelser eller industriell virksomhet i rommet.

Uansett kategori laboratoriespesialist forventes søkerne å ha høyere utdannelse fra universitet eller høyskole samt 3 års forskningserfaring (gjerne med doktorgrad eller tilsvarende) eller annen tilsvarende yrkesrelatert praksis. Dessuten understreker NRS betydningen av gode språkkunnskaper og at man er vant med og skikket til å arbeide med og gjennom datamaskiner. I rommet vil en norsk astronaut måtte arbeide sammen med astronauter fra flere andre land, med engelsk som felles språk. Dessuten er fransk, i tillegg til engelsk, et offisielt språk innen ESA. Som om ikke dette var nok, vil treningssenteret for de europeiske astronautene ligge i Köln i Tyskland, slik at det også vil være en fordel å beherske tysk.

Treningen for laboratoriespesialistene vil variere noe etter hvilket laboratorium den er rettet mot. De som skal bemanne den europeiske Columbus-modulen koblet til den internasjonale romstasjonen Freedom, vil bli trent etter både ESAs og NASAs prosedyrer. Astronauter som skal vedlikeholde det tidvis bemannede, frittflyvende, europeiske Columbus-laboratoriet, vil bli trent etter et rent europeisk opplegg.

ESAs astronauttrening er lagt opp for å kunne tilfredsstille de fleste krav som stilles til sovjetiske kosmonauter. Det er ikke umulig at ESA-astronauter kan komme til å oppholde seg i en sovjetisk romstasjon.

Fristen for norske søkere til NRS gikk ut 29. oktober 1990, og det er 3 år til neste gang en slik utlysning kommer. Ved fristens utløp hadde NRS mottatt 110 søknader, men regnet med at en del etternølere ville bringe det totale antall søknader opp i rundt 150. Bare en uke etter at søknadsfristen var utgått, startet man en grovsortering av søkerne. Det skjedde ved et samarbeid mellom fagpersoner ved NRS og en egen uttakelseskomité på 8 medlemmer. Sistnevnte gikk så i gang med en finsiling som skal munne ut i et endelig valg i april 1991.

Tekst til illustrasjon brukt i artikkelen

Ulf Merbold arbeider om bord i Spacelab i lasterommet på den amerikanske romfergen Columbia på STS-9-ferden i november-desember 1983. Merbold var den første europeer i rommet i regi av et ESA-program. Om noen år kan vi kanskje få se tilsvarende bilder av en norsk kvinne eller mann. Totalt var for øvrig Merbold den andre vesteuropeer i rommet. Den første var franskmannen Jean-Loup Chrétien, som i juni-juli 1982 deltok på romferden med Sojuz T-6 til romstasjonen Saljut 7. (NASA)