Har Jorden flere måner?

Av Erik Tronstad

For omtrent 30 år siden kom de første rapportene om at det i Månens bane finnes to meget svake «skyer av måner» med diametre på flere grader og i samme bane som Månen, men 60° foran og bak denne. Disse første observasjonene, som ble gjort av Kazimierz Kordylewski ved Krakow-observatoriet i Polen, var i de såkalte L4- og L5-punktene til Månen. Det er to Lagrange- eller librasjonspunkter, gravitasjonelt stabile områder der støv og mindre legemer kan samle seg og holde seg. Man kjente da allerede til et annet tilsvarende tilfelle, nemlig Trojanerne, en samling asteroider 60° foran og bak Jupiter i dens bane.

Det var imidlertid svært vanskelig å se «Kordylewskis skyer». Selv på en helt mørk himmel var det vanskelig å skille dem fra zodiakalbåndet og det såkalte gegenschein («motlyset») som skyldes interplanetarisk støv. Det var sjelden og langt mellom rapporter om at de var observert.

I 1975 meldte J. R. Roach å ha observert skyene med solobservasjonssatellitten Orbiting Solar Observatory 6. Han brukte den til å observere området motsatt av Solen idet de antatte skyene krysset det og dermed passerte gjennom jordskyggen. Fordi skyene da ble formørket, skulle lysmengden fra dem avta.

Nå mener den polske astronomen Maciej Winiarski (Jagiellonian University) å ha observert skyene fotografisk. Winiarski utviklet fotografiske teknikker for å måle variasjoner i overflatelysstyrke på bare 0,02-0,04 størrelsesklasser på himmelen. Han gjorde utførlige analyser av mørke områder mellom stjerner på 18 fotografiske plater av L5-området og 36 referanseplater av de samme himmelområdene når L5-området hadde forflyttet seg til andre posisjoner.

Winiarski fant mange uregelmessigheter i zodiakalbåndet, men mener å se spor etter librasjonsskyene etter å ha fjernet uregelmessighetene. De hadde diametre på flere grader og vandret 10° eller mer fra L5-punktet. Han mener videre at «måneskyene» har en rødere farge enn gegenschein. Hvis skyene består av månestøv slynget ut fra Månen i meteoroidenedslag, som han foreslår, kan de godt ha en annen sammensetning enn det interplanetariske støvet for øvrig har.