Astronautkandidater i Norge

Av Cathrine Malmby

Den 22. april 1991 innkalte Norsk Romsenter (NRS) til pressekonferanse. Da skulle fem norske astronautkandidater presenteres. Disse hadde blitt valgt ut blant 170 søkere fra hele landet etter omfattende medisinske og psykologiske undersøkelser.

I oktober 1990 utlyste NRS, på vegne av Den europeiske romorganisasjonen (ESA), 3-5 stillinger for astronautkandidater. Kravene til søkerne var følgende:

• norsk statsborgerskap
• alder 27-37 år
• meget god helse
• høyde 1.53-1.90 meter
• utdanning fra universitet eller høyskole (cand. scient, siv.ing. eller tilsvarende) fortrinnsvis naturvitenskapelig, teknologisk eller medisinsk
• og tre års forskningserfaring (for eksempel doktorgrad) eller annen yrkesrelatert praksis, meget gode språkkunnskaper, særlig i engelsk, og evner til formidling.

De som blir tatt ut, skal konkurrere med kandidater fra de andre medlemslandene i ESA: Belgia, Danmark, Frankrike, Irland, Italia, Nederland, Spania, Sverige, Sveits, Storbritannia, Tyskland og Østerrike. (Norge ble medlem i 1987 og bidrar med cirka 1 % av ESAs totale årlige budsjett, som for 1990 er cirka 15 milliarder kroner.)

ESA har definert to kategorier astronauter:

• Spaceplane Specialist - som først og fremst vil være pilot på den europeiske romfergen Hermes og
• Laboratory Specialist - en ferdspesialist som skal drive og vedlikeholde alt utstyr som er plassert om bord, samt de forskjellige plattformers og romstasjoners systemer. De skal dessuten kunne overvåke og utføre de eksperimentene som er med på en ferd.

I første omgang skal ESA innen utgangen av 1991 velge 10 personer fra de 65-70 kandidatene. Disse blir tilbudt en 4-års internasjonal kontrakt som innebærer opplæring som foregår ved ESAs Astronautsenter i Köln, Tyskland.

For eksempel vil en ferdspesialist få en opplæring som består av:

• ett års «basic training», dvs opplæring som er felles for alle astronauter (alt som et menneske må kunne for å virke effektivt i rommet)
• cirka 18 måneder hvor de skal lære om laboratoriet og romstasjonen
• og de siste 18 månedene vil gå med til å lære å håndtere instrumentene/eksperimentene som de skal ha ansvar for om bord.

Treningen vil variere noe etter hvilket laboratorium den er rettet mot:

• astronauter som skal bemanne det europeiske laboratoriet Columbus, som skal kobles til den amerikanske Space Station Freedom, skal trenes etter både ESA- og NASA-prosedyrer.
• astronauter som skal vedlikeholde ESAs frittflyvende laboratorium, skal trenes etter et rent europeisk opplegg.

Hvis man blir ansatt i ESA, blir den første 4-års-kontrakten forlenget med nye 4 år, eller forandret til en permanent kontrakt. Det kan da bli snakk om å fly med den amerikanske romfergen, enten på en 10-15 dagers tur for å gjennomføre eksperimenter i Spacelab, det europeiske laboratoriet som befinner seg i romfergens lasterom, eller for å plassere i bane/hente tilbake en EUREKA (EUropean REtrievable CArrier som flyr fritt i 4-6 måneder). Neste oppgave vil sannsynligvis være forbundet med integrering og testing av utstyr i den europeiske delen av International Space Station Freedom.

Deretter vil astronautene komme inn i en rutinemessig virksomhet, hvor de kan bli valgt ut til å være 3-6 måneder på romstasjonen eller betjene Columbus Free Flyer, det europeiske frittflyvende, ubemannede laboratoriet som skal besøkes hver 3. eller 4. måned, av romfergen eller av den europeiske romfergen Hermes.

ESA har lagt opp sitt treningsprogram slik at det skal kunne tilfredsstille de aller fleste krav som stilles til sovjetiske kosmonauter. Det er ikke umulig at ESA-astronauter en gang i fremtiden vil komme til å oppholde seg på en sovjetisk romstasjon.

De fem norske astronautkandidatene som skal konkurrere om 10 astronautstillinger i ESA er:

• Ståle Blindheim, født i 1957 på Vigra, nå bosatt i Lillestrøm, er utdannet som flyger. Etter gjennomførte opptaksprøver og befalsutdannelse i Norge, fortsatte han flygerutdannelsen ved Williams Air Force Base i Arizona, USA. Ved Forsvarets Taktiske skole, Sola Flystasjon, ble det utdannelse innen taktikk og ledelse, før han ble beordret til Ørland Flystasjon for å fly F-5 «Freedomfighter». Ståle flyttet så til Bodø for å fly CF-104 «Starfighter». Etter innføring av F-16 i Luftforsvaret, ble han i 1982 beordret til Rygge Flystasjon som instruktør, noe som varte til 1984. Da tok han utdannelse som «Experimental Test Pilot» - Testflyger - ved United States Air Force Test Pilot School ved Edwards Air Force Base i California, USA. Tilbake i Norge bar det til Luftforsvarets Forsyningskommando (LFK) på Kjeller, som Testflyger. Oppgavene består i å godkjenne (sertifisere) fly og utstyr for bruk i Luftforsvaret. I 1987 begynte Ståle som flyger i SAS, men med en delt oppgave som Testflyger i Luftforsvaret. Han er kandidat til en stilling som pilot på den europeiske romfergen Hermes.
• Gaute Tomas Einevoll, født i 1962 i Ås i Akershus, nå bosatt i Trondheim, er utdannet sivilingeniør fra Institutt for Fysikk, Norges Tekniske Høyskole (NTH) i Trondheim, med hovedoppgave innen teoretisk fysikk (1985). I studieåret 1982/1983 hadde han permisjon fra studiene og arbeidet et halvt år i A/S Geoteam i Oslo. Det andre halve året ble tilbrakt med fjellklatring i USA. Etter avsluttet militærtjeneste, mai 1987 til mars 1991, tok Gaute dr.ing. studium ved Institutt for Fysikk ved NTH. Doktoravhandlingen var innen feltet teoretisk faststoff-fysikk. Som en del av dr.ing.-studiet tilbrakte han studieåret 1988/1989 ved University of Illinois, Urbana-Champaign, USA. Etter avsluttet doktorgrad har han arbeidet som forsker i Norges Allmennvitenskapelige Forskningsråd (NAVF) ved Institutt for Fysikk ved NTH. Han er kandidat til en stilling som ferdspesialist.
• Gunn Marie Hansen, født i 1954 på Sundby i Saltdal kommune, Nordland, er utdannet ved Botanisk Institutt, NTH, hvor hun i 1979 ble cand.real. og dr.scient. i 1982. Fagområdet hennes er plantefysiologi/cellebiologi. Hun har spesielt vært interessert i hvordan gravitasjonen virker inn på innholdet i cellene i planter. Etter endt utdannelse har Gunn vært vitenskapelig assistent ved Botanisk Institutt, NTH, lektor ved Saltdal videregående skole og Fredheim folkehøyskole. Hun er nå medeier og laboratorieleder i Agrolab A/S, samt timelærer ved Saltdal videregående skole. Ved Agrolab A/S utføres det kjemiske analyser på jord, vann og gjødsel. Hun er kandidat til en stilling som ferdspesialist.
• Jan Øivind Moskaug, født i 1957 i Oslo, oppvokst i Sørum og Bamble kommuner, var utvekslingsstudent ved Department of Organic Chemistry, Hebrew University, Jerusalem, Israel, sommeren 1982. Han tok cand.scient.-graden i biokjemi ved Universitetet i Oslo ved Avdeling for Molekylær Cellebiologi, Biologisk Institutt, i 1984. Deretter var han ansatt som forskningsstipendiat ved Biokjemisk avdeling, Institutt for Kreftforskning, Det Norske Radiumhospital i Oslo, i perioden 1985-1990. Hans doktoravhandling ble fullført samme sted i juni 1991. Ved Radiumhospitalet har Jan forsket på kreftceller og cellegifter, dvs hvordan man kan endre cellegifter slik at de bare innvirker på kreftceller. Han er kandidat til en stilling som ferdspesialist.
• Rolf Torvik, født i 1959 i Levanger, flyttet til Kristiansund da han var ett år gammel og bodde der til 1976. Deretter var han i Grimstad til 1979, da han dro til militærtjeneste i Luftforsvaret på Stjørdal og på Lista. I 1981 begynte Rolf på kjemilinjen ved NTH, hvor han ble sivilingeniør i desember 1985. Doktorgradsstudiet ble påbegynt i januar 1986, og disputas for dr.ing.-graden ble avholdt september 1990. I perioden 1986-1987 var han vitenskapelig assistent ved Institutt for Kjemiteknikk, NTH. Fra 1987 var han ansatt ved SINTEF, avdeling for teknisk kjemi. NTNF ga ham stipend for dr.ing. utdannelse i 1987-1990, hvorav 1988-1989 ble tilbrakt i Erlangen i Tyskland. Rolf arbeider nå som forsker ved SINTEF. Han er kandidat til en stilling som ferdspesialist.

Et seleksjonsutvalg, oppnevnt av NRS, gjennomførte omfattende undersøkelser av kandidatene og endte opp med de nevnte fem som de best kvalifiserte. Utvalget ble ledet av professor Holger Ursin, Institutt for fysiologisk psykologi, Universitetet i Bergen. De øvrige medlemmene i komiteen var:

• Professor Tor-Henning Iversen, Botanisk Institutt, Universitetet i Trondheim
• Spesiallege Jan Ove Owe, Flymedisinsk Institutt, Blindern, Oslo
• Førsteamanuensis Alv A. Dahl, Psykiatrisk Institutt, Universitetet i Oslo
• Dr.med. Stein Kravik, Oslo
• Overlege Per Årva, Luftfartsverket, Oslo Lufthavn
• Fagrådsdirektør Berit Mørland, NAVF, Rådet for medisinsk forskning, Oslo
• Seksjonssjef Raymond Fife, Norsk Romsenter, Oslo.

Denne komiteen hadde, som tidligere nevnt, 170 søkere å velge mellom. Av disse var 21 kvinner og 149 menn. 16 av søkerne hadde allerede doktorgrad, mens 23 nesten hadde doktorgrad. Den norske komiteen har stilt meget harde krav til kandidatene, opplyste Holger Ursin til de fremmøtte på pressekonferansen. Dette gjaldt særlig utdannelse og praksis. (Selve seleksjonsprosessen kommer jeg tilbake til i omtalen av en ekskursjon Norsk Astronautisk Forening arrangerte til Flymedisinsk institutt på Blindern.) De 24 kandidatene som kom gjennom de «innledende rundene» av seleksjonen, var også gjennom en omfattende psykologisk og medisinsk undersøkelse. De fem som til slutt kom gjennom nåløyet er derfor godt kvalifisert til den videre utvelgelsen som ESA skal foreta. De norske astronautkandidatene reiser i begynnelsen av juni til Tyskland for å gjennomgå ytterligere tester i ESAs regi. Det vil være tre omganger med tester:

1. Psykologiske prøver i Hamburg i juni 1991
2. Rommedisinske prøver i København høsten 1991 og
3. Avsluttende prøver i Köln.

Hver omgang vil ta fra tre til fem dager. Seleksjonen av de ti kandidatene som vil bli tilbudt en ESA-kontrakt, vil være avsluttet innen utgangen av 1991. Minst én av astronautene som blir tatt ut, skal være norsk. I ESAs utvelgelseskomité sitter også Holger Ursin og Alv Dahl. Opplæringen av ESA-astronautene vil foregå i Köln, Tyskland. Den som eventuelt blir tatt ut vil måtte tilbringe cirka 4 år der.

På pressekonferansen presenterte de fem kandidatene seg og fortalte litt om hvorfor de hadde svart på Norsk Romsenters annonse:

Gunn sa at familien hennes hadde vært overrasket da hun ble tatt ut som astronautkandidat. Sønnen hennes, som er syv år, lurte på hvor lenge hun kom til å være borte. Hun ser på en jobb som ferdspesialist som en «vanlig» jobb. Studiet av hvordan planter/celler oppfører seg under mikrogravitasjon vil kunne gi økte kunnskaper for landbruksforskning og vil også kunne bli brukt til å lage rommat oppe på romstasjonen.

Rolf syntes at det må være en stor opplevelse bare det å komme ut i rommet. Det er også viktig å kunne forske i grenseland av det vi har kunnskaper om i dag.

Gaute har drevet med fjellklatring i 10-12 år og er glad i naturopplevelser. Hva kan da være bedre enn å betrakte Jorden fra verdensrommet? Det betyr også mye å komme med i et internasjonalt forskningsmiljø.

Jan Øivind mener at det å være astronaut innebærer mye mer enn bare å bli skutt ut i verdensrommet. Det er vel så interessant å få en udannelse og å kunne delta i forskning som ligger i grenseland av det vi vet. Dessuten er det viktig at resultater fra de eksperimenter som utføres i rommet, blir tilgjengelige for alle.

Ståle har fløyet mange forskjellige typer fly, men det å kunne fly en romferge (Hermes), må være det optimale! Det vil være en stor utfordring.

Holger Ursin fikk et spørsmål om hvor nødvendig det er å ha en astronaut i rommet. Som et eksempel nevnte han utplasseringen av Gamma Ray Observatory (GRO) fra romfergen, hvor det viste seg at antennen hadde satt seg fast. Det tok en astronaut 20 minutters arbeid i lasterommet på romfergen å fikse den! Det er når det uventede, ikke planlagte, intreffer at man har bruk for mennesker i rommet!

Tekst til illustrasjon brukt i artikkelen

De fem norske astronautkandidatene som ble presentert på Norsk Romsenters pressekonferanse den 22. april 1991. Fra venstre: Rolf Torvik, Gunn Marie Hansen, Jan Øivind Moskaug, Gaute Tomas Einevoll og Ståle Blindheim. (Foto: Norsk Romsenter)