Her er Gaspra

Av Erik Tronstad

Asteroiden Gaspra fotografert av det amerikanske romfartøyet Galileo. (NASA)

Bildet over er historisk. Det er det første nærbilde som noen gang er tatt av en asteroide og viser asteroiden Gaspra. Bildet ble tatt i slutten av oktober 1991 av den amerikanske romsonden Galileo. Som bildet viser, har Gaspra en nokså uregelmessig form. Hvis formen tilnærmes med en ellipsoide med tre akser, har aksene lengder på henholdsvis 19 km, 13 km og 11 km. Gaspra viste seg dermed å være litt større enn man hadde regnet med før de første bildene av den nådde Jorden. Bildet er tatt fra omtrent 16 000 km avstand og viser detaljer på ned til 150 m.

Kratrene som kan sees på bildet har diametre fra rundt 1,5 km ned til grensen for hva Galileos kamera kunne «se» fra 16 000 km avstand. Overflaten har nokså «myke» trekk, noe som tyder på at overflaten kan være et flere meter tykt lag med løsmasse, som holdes på plass i et gravitasjonsfelt på 0,0005 g. Det betyr at styrken på gravitasjonsfeltet fra Gaspra ved overflaten er 1/2000 av hva den er her ved jordoverflaten. Et menneske som veier 70 kg på Jorden, vil med andre ord veie bare 35 gram på overflaten av Gaspra.

Den uregelmessige formen på Gaspra tyder på at asteroiden er en del fra et større legeme. Det kan videre ha gått 300-500 millioner år siden den siste større kollisjonen Gaspra var involvert i.

På det nærmeste passerte Galileo bare 1600 km fra Gaspra klokken 23.39 norsk tid 29. oktober 1991. Under passeringen tok Galileo 150 bilder av Gaspra, lagt utover i en mosaikk rundt den posisjonen man hadde beregnet for Gaspra i forhold til Galileo. Fordi det var usikkerheter i posisjonen, måtte man ta bilder i et visst område rundt den beregnede posisjon. Ut fra disse 150 bildene håper man å få 16 gode bilder som viser Gaspra.

Bildet over er ett av de totalt tre bildene av Gaspra som Galileo hittil har sendt tilbake til Jorden. De tre bildene er tatt med 8,7 sekunders mellomrom gjennom henholdsvis et grønt (bildet over), et fiolett og et nærinfrarødt filter.

At bare tre bilder er overført, skyldes problemene med Galileos store parabolantenne som ikke foldet seg skikkelig ut 11. april 1991 da den fikk kommando om det. Dermed må all dataoverføring skje via en rundstråleantenne med langt mindre overføringskapasitet. Med en fullt fungerende parabolantenne kunne Galileo sendt data tilbake til Jorden med 134 000 biter per sekund. Uten parabolantennen var man nødt til å greie seg med en overføringskapasitet på rundt skarve 40 biter per sekund.

I sommer gjorde NASA flere mislykkede forsøk på å få parabolantennen til å folde seg helt ut. Analyser har vist at det sannsynligvis er 3 av de 18 ribbene i den utfoldbare antennen som ikke er glidd løs fra festepunktene sine. Man har prøvd både å vende denne delen av romfartøyet mot Solen for å varme opp ribbene for å få de til å utvide seg, og å vende dem bort fra Solen for å kjøle dem ned i håp om at de dermed skulle trekke seg så mye sammen at de 3 som er fast, glapp løs fra festet sitt. Det har hittil ikke lyktes.

Til tross for de mislykkede forsøkene virker det som om prosjektledelsen for Galileo fortsatt har tro på at de skal få antennen fri. De mener grunnen til at forsøkene i sommer var mislykkede, var at de ikke fikk kjølt ribbene tilstrekkelig ned. Dermed trakk de seg ikke nok sammen til å komme løs. I desember 1991 vil Gaspra være lengre fra Solen enn i sommer. Da vil man gjøre et nytt nedkjølingsforsøk ved å vende antennesystemet bort fra Solen. Man regner da med å nå ned i en lavere temperatur og håper ribbene vil trekke seg nok sammen til å komme løs.

Alle data fra Gaspra-passeringen er lagret på bånd om bord i Galileo, som 8. desember 1991 på nytt vil passere Jorden (nå i bare 300 km avstand) for å dra ut til Jupiter. Hvis antennen ikke er kommet løs og har foldet seg ut innen da, vil alle data fra Gaspra-passeringen bli overført til Jorden via rundstråleantennen under denne passeringen.