En asteroide med hale

Av Erik Tronstad

Asteroiden 4015 ble oppdaget i 1979. Den er av Apollo-klassen og beveger seg i en elliptisk bane rundt Solen med en omløpstid på 4,3 år. En beregning av banen bakover i tiden har merkelig nok vist at denne asteroiden er identisk med et legeme med en hale, som ses på to fotografiske plater opptatt i 1949 med Schmidt-teleskopet på Mount Palomar. Objektet ble oppdaget på platene alt i 1949 og klassifisert som en komet, kalt komet Wilson-Harrington etter de to oppdagerne ved Mount Palomar.

En grundig undersøkelse har vist at halen fra 1949 er reell, og ikke bare en fotografisk effekt. Hittil har man aldri funnet noen asteroide med en hale. Dette er det første tilfelle som har kunnet bekreftes ved observasjoner. Asteroiden 4015 må derfor ha hatt et «utbrudd» i 1949.

En mulig forklaring er at overflaten på en ellers fast asteroide var delvis dekket av et islag som fordampet i 1949 da den var nær Solen. En annen er at en døende komet en eller annen gang mellom 1949 og 1979 slapp opp for iser og at asteroiden 4015 egentlig er en inaktiv, «død» kometkjerne.

Fire bilder illustrerer denne enestående observasjonen. De viser asteroiden 4015 = komet Wilson-Harrington på (a) en blå- (12 minutter) og (b) rødfølsom (45 minutter) plate eksponert 19.11.1949 med det 1,2 m store Schmidt-teleskopet på Mount Palomar. Halen er godt synlig nedenfor og til venstre for sporet, som gjenspeiler kometens bevegelse under eksponeringene. Disse bildene ble behandlet ved laboratoriet til European Southern Observatory (ESO) i Garching, Tyskland for bedre å få fram halen. Den vertikale streken i nedre høyre hjørne på (a) er en emulsjonsfeil. I (c) er det samme området på himmelen vist på en plate nylig tatt med det samme teleskopet. Det er ikke noe diffust objekt på bildet. Til slutt ble det (d) i 1979 tatt et bilde av asteroiden 4015 på en plate med det 1,2 m store UK Schmidt-teleskopet som viser et skarpt spor etter 4015 der den har beveget seg under eksponeringen (midt på bildet), men overhodet ingen tegn til noen hale.

Alle bildene er gjengitt i samme målestokk, nord er opp og øst til venstre. På (a) pg (b) var avstandene fra Jorden og Solen henholdsvis 34 millioner km og 172 millioner km, på (d) var de tilsvarende avstandene 58 millioner og 178 millioner km. Objektet ser lysere ut i 1949 (a, b) enn i 1979 (d), delvis fordi det var nærmere Jorden, men sannsynligvis mest fordi det da var omgitt av en liten støvsky.

Tekst til illustrasjoner brukt i artikkelen

Asteroiden 4015 med og uten «hale». (European Southern Observatory/California Institute of Technology/UK Science and Engineering Research Council)