Asteroidekrater i Barentshavet

Av Erik Tronstad

Steinar Thor Gudlaugsson ved Universitetet i Oslo har oppdaget et nedslagskrater med 39 km diameter på bunnen av Barentshavet, omtrent midtveis mellom fastlands-Norge og Svalbard. Han sier den uvanlig vel bevarte Mjølnir-strukturen ligger på kontinentalsokkelen, dekket av 400 m vann og omtrent ytterligere 500 m med sedimenter. Gudlaugsson anslår krateret til å være mellom 125 og 161 millioner år gammelt, noe som plasserer det sent i juraperioden eller tidlig i krittperioden.

Studier av nær-Jorden-asteroider og -kometer tyder på at nedslagslegemer kan ha dannet dusinvis av kratere med mer enn 30 km diameter de siste 100 millioner år. Gudlaugsson anslår antallet til å ligge et sted mellom 40 og 160, men få er kjent. Denne mangelen på bevis har bidratt til tvilen på at nedslag har forårsaket mange masseutryddelser. Denne nye oppdagelsen tyder på - sammen med Manson-krateret i Iowa, USA og Chicxulub-krateret på Yucatan i Mexico - at flere kratere kan finnes begravd i Jordens kontinentale skorpe.

Seismiske data viser at Mjølnir-strukturen har en sentraltopp og et bredt, oppbrudt område, noe som er typisk for nedslagskratere. Det er riktignok ikke boret noen brønner i dette området, men Gudlaugsson har sammenliknet seismiske refleksjoner fra lagene der med andre sedimentkjerner for å anslå når nedslaget fant sted. Han mener krateret ble dannet da en 0,7-2,5 km stor asteroide traff havbunnen på grunt vann, en havbunn som var dekket av et omtrent 5 km tykt lag av sedimenter. Det ble etterlatt en nesten kontinuerlig sedimentavleiring som skulle bevare utkastmaterialet. Videre arbeid er nødvendig for å datere strukturen og bekrefte at den er et krater.

Masseutryddelser kan ikke ventes fra et nedslag av den størrelsen som dannet Mjølnir-strukturen. Den anslåtte alderen for krateret faller innenfor slutten av juraperiode, da det var noen masseutryddelser, men dette betraktes ikke som et nedslag som kan ha ført til noen store masseutryddelser.