Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Ida har en måne

Av Erik Tronstad

 

Artikkel publisert i Nytt om Romfart, 24. årgang, nummer 90, april-juni 1994, sidene 63-64 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

Nærmere analyser av bildene Galileo tok av asteroiden Ida 28. august 1993, har vist at Ida har en liten måne. Dette er det første klare eksempel på en asteroide med måne, selv om astronomene i mange år har hatt mistanke om at slike par kunne finnes.

Forløpig betegnes månen som Ida-2. International Astronautical Union (IAU), det internasjonale organ som har ansvar for og myndighet til å navngi himmellegemer, bruker den foreløpige betegnelsen 1992 (243) 1.

Da Galileo passerte Ida med 12,5 km/s, observerte romfartøyet asteroiden i 5 timer. De relative bevegelsene av Jorden og Galileo gjorde den gang at dataoverføringshastigheten fra Galileo avtok fra 40 bit/s til 10 bit/s i løpet av september 1993. Tidlig i mars 1994 ble det igjen mulig å overføre med 40 bit/s, da Jorden beveget seg nærmere Galileo.

Ida-2 ble oppdaget 17. februar 1994 av Ann Harch i forskergruppen som har ansvaret for Galileos kameraer. Også forskergruppen bak det nærinfrarøde kartleggingsspektrometeret (Near-Infrared Mapping Spectrometer, NIMS) oppdaget uavhengig av Harch et merkelig objekt i dataene sine 23. februar 1994. Etter at de to gruppene hadde samarbeidet, ble eksistensen av Ida-2 bekreftet 28. februar 1994.

Det grove NIMS-bildet ble tatt 6,5 minutter etter bildet tatt med Galileos kameraer. Dette gjorde det mulig å foreta en triangulering som viste at Ida-2 er omtrent 100 km fra Ida på bildet av de to som ledsager denne notisen. Ida-2 er her 8-10° over Idas ekvatorplan og omtrent 20° fra aksen mellom Galileo og Ida. Ida er 56 km lang, har en midlere diameter på omtrent 30 km og roterer med en periode på 4,6 timer.

Bilder som er planlagt overført, ventes å vise Ida-2 med 3-5 ganger bedre oppløsning enn på dette bildet. Man akter også å overføre flere bilder enn før planlagt som antas å vise bare svart rom rundt Ida. Formålet er å lete etter eventuelle flere Ida-måner. Leteområdene vil begrense seg til innenfor 100-200 Ida-radier. I større avstander enn dette antas eventuelle månebaner å være ustabile.

Den mest sannsynlige forklaringen på dannelsen av Ida-2 er at den ble dannet samtidig med Ida da en større asteroide ble delt. Det er mindre sannsynlig at Ida-2 er utkastmateriale fra en kraterdannelse. Grunnen er at det er meget vanskelig å få slike legemer inn i baner rundt en asteroide. Videre er det umulig for Ida å fange inn et objekt som passerer forbi, med mindre det er en eller annen form for bremserakettvirkning som kan «stjele» energi fra objektet som passerer. Sannsynligheten for at objektet på bildet er et som bare tilfeldigvis passerte forbi idet bildet ble tatt, er forsvinnende liten, rundt 10-13.

Idas masse anslås til å være 3 x 1013 tonn, under antakelse av en tetthet på 2,3 g/cm3. I så fall er Idas gravitasjonskraft på Ida-2 omtrent 28 % av Solens. Til sammenlikning trekker Jorden på Månen med 45 % av den kraften Solen trekker med. Foreløpig anslås Ida-2s omløpstid rundt Ida til et sted mellom noen titalls timer og flere døgn. Hvis Ida-2 har en elliptisk bane, er det mulig Hubble-romteleskopet så vidt kan greie å bestemme den.

Den lille mengden med data som hittil er overført til Jorden fra NIMS, viser at Ida-2 har et spektrum av samme type som Ida. Basert på den kjemiske sammensetningen ser begge ut til å være asteroider av type S. Foreløpig er imidlertid resultatene for usikre til at man kan si de består av samme materiale. Når flere data er overført, regner man senere med å kunne si om begge er fra den samme asteroidefamilien, men lag med jord og støv på overflatene av de to asteroidene kan påvirke slike observasjoner.

Ida og Ida-2 gir motstridende signaler om hvor gamle de er. Før nærobservasjonene av Ida i 1993 konkluderte de fleste teorier om at asteroidefamilien Koronis, som inkluderer Ida, er forholdsvis ung, rundt 100-200 millioner år. At Ida er tett kraterbesatt og «nedslitt», tyder på at asteroiden er 1-2 milliarder år gammel.

Oppdagelsen av Ida-2 bidrar til å øke forvirringen. Den tyder nemlig på at Ida er forholdsvis ung. Grunnen er at det er vanskelig å forstå at banen til Ida-2 kan ha vært stabil i over én milliard år. Dessuten er det sannsynlig at objektene som dannet kratrene på Ida, ville ha ødelagt Ida-2 over så lang tid.

Tekster til illustrasjoner brukt i artikkelen

Ida fyller det meste av dette bildet, med den lille månen Ida-2 helt ute til høyre. Galileo tok bildet fra en avstand av omtrent 10 900 km. Innfelt opp til høyre er et mer detaljert bilde av Ida-2, som bare er omtrent 1,5 km i diameter. Der kan flere interessante strukturer ses, også det som kanskje er et større krater. NASA regner med at Galileo har tatt mer detaljerte bilder av Ida-2 enn dette. På grunn av Galileos ødelagte hovedantenne vil det imidlertid ta tid å få overført disse andre bildene til Jorden. (NASA)

Ida, som er øverst på dette bildet, er betydelig større enn asteroiden Gaspra, nederst. Mens Ida måler 56 km x 24 km x 21 km, måler Gaspra bare 19 km x 12 km x 11 km. Fotomontasjen er laget på grunnlag av bilder Galileo tok av Ida i august 1993 og av Gaspra i oktober 1991 (NASA)

 
Forrige artikkel | Neste artikkel | Alle NOR 1994 | Alle Romfart/NOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.