Aerojet mottar den russiske motoren NK-33

Av Per Arne Marthinsen

Det amerikanske firmaet Aerojet forventer å motta de to første russiske NK-33 rakettmotorene i løpet av kort tid, slik at den planlagte bakketesten, som de har satt til september/oktober i år, kan starte etter planen. Denne rakettmotoren er en mulig kandidat til den neste generasjon av amerikanske ikkegjenbrukbare bæreraketter. Det er viktig for Aerojet at testresultater kan presenteres i løpet av en seks måneders tid, for å kunne overbevise andre bærerakettleverandører om at motoren kan være en aktuell kandidat for det amerikanske luftforsvarets nye EELV (Evolved Expandable Launch Vehicle). Skulle den ikke bli brukt i denne sammenheng, forventer Aerojet likevel at en modifisert utgave kan tilbys som mulig ny motor til andre bæreraketter, så som Atlas, Delta og Titan.

NK-33 har konkurranse fra to andre leverandører av EELV-motorer. Dette er Pratt & Whitney/Energomasj RD-180, og en modifisert utgave av Rocketdynes MA-5. Etter avtale med Samara Scientific/Technical Complex, vil Aerojet kunne tilby enten en modifisert utgave som allerede befinner seg i Russland eller en modell produsert i USA.

En fordel ved å bruke NK-33 i amerikanske oppgraderte bæreraketter er at disse er lett tilgjengelig. Den første motoren kan være ferdig for oppskyting så raskt som 24 måneder etter testen, som er planlagt i høst. Russerne har et lager på 52 stykker av denne motoren. Ytterligere 20 oppskytingsklare NK-33 er tilgjengelig gjennom Samara, men er ennå ikke blitt gjennomgått av Aerojet. Det er også mulig at det finnes ytterligere motorer.

De nåværende planene er at det skal utføres seks prøvetenninger. Amerikanerne vil under disse prøvene bruke et drivstoffet som skal simulere den kjemiske strukturen til den russiske parafinen. Resultatene sammenlignes med de resultatene som ble gjort for 22 år siden. Dersom dataene stemmer overens, vil prøvene avgjøre hvilke justeringer som er nødvendig å utføre på motorene. Basert på 120 oppskytinger hvor denne motoren har vært involvert, har den en beregnet pålitelighetsgrad på 99,6 %.

Aerojet har også andre modifiseringer som skal gjøres. Disse modifiseringene gjør at NK-33 vil få en økning i vekten. Forholdet mellom kraft og vekt vil bli redusert fra 125:1 til omtrent 110:1. Når kammeret i motoren operer ved 2100 psi, vil NK-33 øke ytelsen med 10 % sammenlignet med det amerikanske hydrokarbonsystemet, som typisk operer ved 900 psi. NK-33 har mye å gå på. Den er massiv, lett å ha med å gjøre, og er relativ lett i vekt.

Med en enkel russisk teknikk forventer man at arbeidskostnadene kan reduseres betraktelig. Dysen er bygget av korrugert metall. Trekantede kjølerør former seg inne i dyseveggen når veggenes ytre metallplater blir påført messing på inn- og utsiden. De amerikanske fabrikantene monterer isteden individuelle kjølerør i dyseveggene, noe som er mer arbeidskrevende. Det mest eksotiske i NK-33 når det gjelder materialvalg er to rør av titan. Strukturen er for det meste laget av nikkellegeringer, rustfritt stål og aluminium. Det er ikke brukt noen form for belegg.

Tekst til illustrasjon brukt i artikkelen

Aerojet akter å bygge og selge russiske NK-33-motorer som denne på linsens. Prisen per stykk på 24 millioner kroner er halvparten av prisen på tilsvarende amerikanske motorer.