Delta 3: Ny amerikansk bærerakett

Av Øyvind Guldbrandsen

Det amerikanske selskapet McDonnell Douglas bestemte seg i vår for å starte utviklingen av et nytt medlem i familien av Delta-bæreraketter. Den nye bæreraketten har betegnelsen Delta 3 og vil være betydelig kraftigere enn alle tidligere Delta-raketter. Den vil bli i stand til å sende opptil 3,8 tonn nyttelast til geostasjonær overføringsbane, eller 8,3 tonn til lav jordbane fra Cape Canaveral. Til sammenligning kan dagens variant av Delta-rakettene, Delta 2, sende i underkant av 1,9 tonn nyttelast til geostasjonær overføringsbane.

Konstruksjonen av Delta 3 vil for en stor del være basert på Delta 2, men med flere viktige endringer. Den mest betydelige vil være at Delta 2-rakettens to øverste trinn vil bli erstattet med et enkelt rakettrinn som brenner den høyeffektive drivstoffkombinasjonen flytende hydrogen og flytende oksygen. Bruken av dette vanskelig håndterlige drivstoffet vil gjøre det nødvendig å utføre en del modifikasjoner på Cape Canaverals oppskytingskompleks 17, som Delta-rakettene blir skutt opp fra. Andretrinnet på Delta 2 benytter drivstoffkombinasjonen dinitrogentetraoksid/aerosin, mens Delta 2s tredje og øverste trinn utgjøres av en PAM-D eller Star 48 faststoffmotor.

Førstetrinnet på Delta 2 og 3 benytter parafin som brennstoff og flytende oksygen som oksidasjonsmiddel. Oksygentanken på Delta 3s førstetrinn vil ha samme diameter som hele førstetrinnet på Delta 2 (2,44 m), mens diameteren på brennstofftanken på Delta 3 vil bli utvidet til 4 m, samme diameter som rakettens kryogeniske andretrinn og nyttelastdekselet. Nyttelastdekselet på Delta 2 har en diameter på 2,9 m.

Delta 3 vil i likhet med Delta 2 benytte ni faststoffmotorer festet rundt førstetrinnet som «halvte» trinn, men lengden på Delta 3s faststoffmotorer vil økes med 10 % og diametrene utvides fra 1,02 m til 1,17 m. Tre av motorene vil ha svingbare dyser. Delta 2 og 3 vil ha omtrent samme høyde, noe under 40 m.

Vedtaket om å utvikle Delta 3 kom etter at McDonnell Douglas, fabrikken som produserer Delta-rakettene, vant en kontrakt om å skyte opp minst 10 relativt store HS 601-satellitter bygd av det amerikanske selskapet Hughes. Disse oppskytingene skal finne sted fra 1998 til 2002, men man regner med å benytte Delta 3 til mange andre oppskytinger i flere år utover dette.

Delta 2, som er den kraftigste Delta-raketten som foreløpig er produsert, har en løftekapasitet i kategorien «lett-middelklasse», det vil si kraftigere enn raketter som Pegasus og LLV (USA), men svakere enn Ariane 4 (Europa) og Atlas 2 (USA).

Det er nettopp de sistnevnte bærerakettene, i tillegg til Proton (Russland), de kraftigste Lang Marsj-rakettene (Kina) og etter hvert trolig også Zenit (Ukraina) som man regner med at Delta 3 vil kunne ta opp konkurransen med når det gjelder kommersielle oppskytinger. Man antar at prisen på en Delta 3-oppskyting vil bli en del lavere enn prisen på Ariane og Atlas, men ikke så lav som Proton og Lang Marsj. Man må under 80 millioner dollar for en oppskyting av en satellitt i HS 601-klassen for å «slå» de sistnevnte bærerakettene.

De aller fleste kommersielle oppskytinger går ut på å sende kommunikasjons- og/eller kringkastingssatellitter opp i geostasjonær overføringsbane, det vil si en sterkt ellipseformet bane hvor nærmeste og fjerneste punkt ligger henholdsvis et par hundre km og rundt 35 000 km fra Jorden. Det er vanligvis satellittens egen rakettmotor som sørger for å gjøre banen sirkelformet i en høyde av 35 000 km. Omløpstiden i denne høyden er 24 timer (mot rundt én og en halv time for romfergen og Mir, som vanligvis kretser mellom 300 og 400 km over Jorden), og dersom banen er parallell med ekvator, vil satellitten tilsynelatende stå stille i forhold til jordoverflaten. Dette er praktisk, blant annet for dem med parabolantenner boltet fast på husveggen.

De nærmeste årene regner man imidlertid med en markant økning av kommersielle oppskytinger til lav jordbane. Den viktigste grunnen til dette er at flere globale mobiltelefonsystemer som baserer seg på kommunikasjon med satellitter i lav jordbane, er under planlegging.

Tekst til illustrasjon brukt i artikkelen

Første oppskyting av Delta 3 er planlagt å finne sted i første halvdel av 1998.