Bokomtale

Av Per Olav Sanner

Året 1994 markerte 25-årsjubileet for den første bemannede månelandingen. Dette dannet påskudd for en rekke utgivelser av bøker om Apollo-ferdene og månekappløpet. Noen av dem kan nok sies å være repriser i den forstand at de kommer med lite nytt av interesse i forhold til bøker som ble utgitt den gang månelandingene satt friskt i minne hos folk flest. I dette skredet av månebøker er det imidlertid spesielt én som skiller seg ut, og det er A Man on the Moon av den amerikanske forfatteren Andrew Chaikin.

Chaikin er vitenskapsjournalist, og har blant annet vært redaktør i tidsskriftet Sky & Telescope. Tidligere har han utgitt verket The New Solar System (1990), en flott bok om Solsystemet. (Denne kan lånes fra foreningen.) Han brukte ikke mindre enn åtte år på å samle stoff til A Man on the Moon, som fikk glimrende kritikker i amerikansk og britisk presse da den utkom ifjor. Blant annet intervjuet han 23 av de 24 astronautene som fløy til eller rundt Månen. (John Swigert fra Apollo 13 døde av kreft i 1982. Senere har Ronald Evans (Apollo 17), James Irwin (Apollo 15) og Stuart Roosa (Apollo 14) avgått ved døden, henholdsvis i 1990, 1991 og 1994.) Utrolig nok har han også fått Neil Armstrong, som i alle år etter sin historiske ferd har skydd journalister og all form for oppmerksomhet, i tale. Han har også snakket med sentrale aktører i Apollo-programmet for øvrig og gjennomgått enorme mengder kildemateriale i form av pressens dekning, lyd- og filmopptak og dokumentasjon fra NASA og Apollo-kontraktørene.

Hva er det så som er nytt ved denne boken? Forfatteren selv sier i forordet at «during the past eight years, when people asked me what my book was about, I would say that it was the story of the lunar voyages that the astronauts never wrote. These men are such loners that the thought of them all sitting down to write a book together seems more far-fetched than the idea that they have been to the moon. I hope that my efforts will serve in their stead, to tell the story of a unique handfull of men who have been to the edge of human experience. If we can know what it was like for them - if we can sense the men inside the space suits - then we can look back and see what really began twenty-five years ago: We touched the face of another world, and became a people without limits.»

For undertegnede, som har lest svært mye om Apollo-programmet opp gjennom årene, og som mener å være meget godt orientert om det, var den uhyre grundige behandlingen av kildematerialet og nettopp innvevingen av astronautenes redegjørelser det som skapte den virkelig store fascinasjonen. Godt skrevet er boken også. Til tider hylte jeg av latter over morsomme episoder, men skyggene over Apollo glemmes heller ikke. Tragedien med Apollo 1 i 1967 lå hele tiden i bakhodet på dem som var involvert i fremstøtet mot Månen, og den nær fatale ferden med Apollo 13 gis også en behandling som kun overgås i detaljer av boken Lost Moon: The Perilous Voyage of Apollo 13, skrevet av James Lovell, som var kommandør på den ferden. (Lost Moon er for øvrig blitt filmatisert, og er blitt sommerens store kassasuksess på amerikanske kinoer. Den dukker opp i Norge i oktober.)

Boken har også mange kvaliteter utover den menneskelige - og dermed leservennlige - synsvinkelen. Den rydder opp i flere uklarheter som i andre bøker har fått gå upåaktet hen, ikke minst når det gjelder politiske avgjørelsers innvirkning på programmet, herunder kanselleringen av de tre siste planlagte månelandingene.

Snadder for interesserte lesere er et utførlig register, en grundig bibliografi for den som vil lese mer om emnet og oversikter over astronautenes biografiske data, personene som ble intervjuet og de viktigste data for de enkelte måneferdene. De 670 sidene, hvorav hele 40 går med til utdypende fotnoter, tar alt for raskt slutt, men likevel sitter man igjen med følelsen av å ha fått en uovertruffen innsikt i dette fantastiske prosjektet, et prosjekt vel verdt å huske. I sin omtale av boken sier ikke ukjente Arthur C. Clarke at «Apollo may be the only achievement by which our age is remembered a thousand years from now.»