Bokomtale
Av Per Olav Sanner
|
Artikkel publisert i Nytt om Romfart, 25. årgang, nummer 95, juli-september 1995, sidene 41-42 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.
|
Skriv ut
Tips bekjent
|
| Tittel | | Svein Rosseland - fra hans liv og virke, 84 sider |
| Forfattere | | Øystein Elgarøy og Øivind Hauge |
| Utgiver | | Institutt for teoretisk astrofysikk 1994 |
| ISBN | | 82-7121-012-2 |
På den internasjonale vitenskapens scene er det ofte vanskelig å få øye på norske navn som virkelig ruver. Desto lettere er det da heldigvis å huske de få som har nådd de helt store høyder. En mann hvis navn rager usedvanlig høyt var Svein Rosseland. I anledning hundreårsjubileet for hans fødsel laget Øystein Elgarøy og Øivind Hauge, som begge arbeidet sammen med Rosseland på 1960-tallet og fortsatt virker ved Institutt for teoretisk astrofysikk, i 1994 en liten bok om denne fascinerende mannen.
Rosseland var født i 1894. Deler av utdannelsen fikk han hos den danske fysikeren (og senere Nobelprisvinner) Niels Bohr. Alt i 1927 ble han professor i astronomi, og han grunnla Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo i 1934. (Instituttet bærer nå navnet Svein Rosselands hus.) Rosseland var i hele sitt akademiske liv svært aktiv, og det på et meget bredt område. Selvfølgelig leverte han mange bidrag innenfor sitt eget fagområde, teoretisk astrofysikk, og dette alene var nok til å plassere ham i verdensklasse i forskningen. Men i tillegg så han utover sitt eget fagfelt og glødet for hele vitenskapen. Han var, frem til han gikk av med pensjon på midten av 1960-tallet, medlem av, og svært ofte leder for, utallige utvalg og komiteer oppnevnt både av myndighetene og vitenskapelige miljøer, også internasjonalt. Hovedgrunnene til at han var så ettertraktet lå nettopp i hans omdømme som en fremragende og fremfor alt vidsynt vitenskapsmann. (Stikkord for institusjoner der Rosseland enten var initiativtager eller sentralt plassert er Norges almenvitenskapelige forskningsråd, Sentralinstitutt for industriell forskning, Atomutvalget, Institutt for atomenergi, CERN, NATOs vitenskapskomité og solobservatoriet på Harestua.)
Og dette til tross var Rosseland alltid beskjeden på egne vegne. Han ønsket aldri å fremheve seg selv. Likevel huskes han som en drivkraft i norsk forskning etter krigen og en banebryter innen den teoretiske astrofysikken. Det sier mye om kvaliteten i hans arbeide.
Boken er en gave fra Øivind Hauge.
|