ISO og SOHO skutt opp

Av Øyvind Guldbrandsen

To interessante europeiske satellitter er nylig skutt opp. Den første, Infrared Space Observatory (ISO), ble skutt opp 17. november med Ariane V80. Fra en meget elliptisk 24-timers bane på 1000 km x 70 000 km skal den, som navnet antyder, gjøre spektroskopiske, fotometriske og polarimetriske observasjoner i infrarødt lys, i bølgelengder fra 2,5 til 200 mikrometer. Hele satellittens teleskop er omsluttet av en kappe fylt med flytende helium med en temperatur bare et par grader over det absolutte nullpunktet på -273 °C. Dette er gjort for å kjøle ned teleskopet og dermed unngå at den termiske strålingen fra teleskopet selv ikke skal overdøve strålingen det skal fange opp fra rommet. Det flytende heliumet ble av tekniske grunner oppbevart i en tank på Ariane-rakettens 3. trinn under oppskytingen. Et kritisk øyeblikk er når heliumet mot slutten av oppskytingsfasen skal pumpes over i satellitten. Heliumet skal holde teleskopet nedkjølt i rundt 18 måneder. Siden ISO-prosjektet ble igangsatt før Norge ble medlem i den europeiske romorganisasjonen ESA, er Norges deltakelse begrenset til å omfatte ikke stort mer enn en stjernesensorbaffel fra Raufoss.

Den andre satellitten, Soho (av SOlar and Heliospheric Observatory), er akkurat blitt skutt opp idet Nytt om Romfart går i trykken (2. desember 1995), med en amerikansk Atlas-Centaur-rakett. Satellitten skal fra en bane rundt L-1-punktet mellom Jorden og Solen (et punkt som befinner seg 1,5 millioner kilometer fra Jorden, hvor Jordens og Solens tiltrekningskrefter oppveier hverandre) observere Solen med et batteri av bildedannende og spektroskopiske instrumenter, samt instrumenter som undersøker solvinden i Sohos omgivelser. Meningen er at satellitten skal lære oss mer om Solens indre struktur og hvilke fysiske prosesser som former og varmer koronaen, og danner solvinden. Det primære observasjonsprogrammet skal vare i to år, men den 1,85 tonn tunge satellitten har drivstoff nok til ytterligere fire års drift. Soho er den ene halvdelen av Soho/Cluster-programmet, som igjen er det første av de fire hjørnesteinsprosjektene i ESAs Horizon 2000-program. De tre andre er røntgensatellitten XXM, kometsonden Rosetta og fjerninfrarødtteleskopet First. Disse tre romfartøyene skal opp i henholdsvis 1999, 2003 og 2005.

Norge er godt representert i Soho-prosjektet med deler til utstyr til satellitten bygget av AME (Virgo-tyngdebølgedetektor), AME Space (strømfordelingsenheter) og Kongsberg Aerospace (utstyr til satellittbussen). Det Norske Veritas har vært involvert i kvalitetssjekking av utstyret, mens Universitetet i Oslo er involvert i det vitenskapelige observasjonsprogrammet.

Tekster til illustrasjoner brukt i artikkelen

Denne gjennomskårede modellen av ISO, fotografert på IAF-utstillingen i Oslo, viser hvordan kappen med flytende helium omslutter teleskopet. Det andre bildet er en fullskalamodell av satellitten slik den tar seg ut i rommet. (I bakgrunnen Ariane 5 i langt mindre skala.) (Øyvind Guldbrandsen)