Intervju med C. E. Cunningham, leder for Mars Global Surveyor

Av Øyvind Guldbrandsen

Glenn E. Cunningham, lederen for Mars Global Surveyor-prosjektet (MGS), var blant de deltakerne på IAF-kongressen som tok seg tid til å slå av en prat med Nytt om Romfarts utskremte medarbeider. Til orientering for de desorienterte nevner vi at MGS-prosjektet ble satt i gang kort tid etter at romsonden Mars Observer forsvant rett før ankomsten til Mars i 1993. MGS skal etter planen skytes opp med en Delta-rakett i november 1996 og skal etter ankomsten til Mars i september 1997 utføre mesteparten av oppgavene som var tiltenkt Mars Observer. Prisen på MGS vil imidlertid bare bli en femtedel av Mars Observers kostnader.

Cunningham begynte i NASA i 1966, da med tittelen Spacecraft System Engineer. Han var først involvert i konstruksjonen av romsondene Mariner 6 og 7, som fløy forbi Mars i 1969. Fra 1971 til 1979 var han involvert i Voyager-prosjektet, og etter dette i Mars Rover Sample Return-prosjektet. Dette prosjektet ble senere kansellert på grunn av dets høye kostnader. Som navnet antyder skulle MRSR returnere prøver fra Mars samlet opp av ubemannede kjøretøy. Cunningham ble nestleder for Mars Observer-prosjektet i 1990, og leder for det samme prosjektet etter at sonden ble skutt opp i 1992.

«Jeg fryktet å miste jobben etter at Mars Observer forsvant, men ble i stedet ansatt som leder for MGS-prosjektet. Egentlig ikke helt urimelig; i og med at ingen med sikkerhet vet hva som gikk galt, er det heller ingen som vet hvem som har skylden for svikten,» sier Cunningham.

Nytt om Romfart: Det er blitt antydet at eksplosjon i fremdriftssystemet fikk sonden til å forsvinne.

Cunningham: Det er riktig, men denne teorien har vært vanskelig å få verifisert i laboratorieforsøk. Av 16 laboratorietester var det bare en som resulterte i en eksplosjon.

Hva er MGS' vitenskapelige kapasitet sammenlignet med Mars Observers?

Av vekthensyn er to av Mars Observers instrumenter utelatt på MGS. De seks resterende, inkludert kamerasystemet, er alle mer eller mindre identiske med Mars Observers instrumenter. MGS vil også gå i omtrent samme bane rundt Mars som Mars Observer skulle (lav polbane) slik at det alt i alt ikke vil være mye forskjell på kvaliteten av og omfanget på dataene de to sondene var eller er planlagt å returnere.

Det ene av de to utelatte instrumentene, en infrarød trykkmodulator (som skal undersøke atmosfæren), skal for øvrig bli brakt til Mars med et annet romfartøy i 1999, sammen med et relativt enkelt kamera. Det vil kunne bli aktuelt å skyte opp det siste Mars Observer-instrumentet, et gammastrålespektrometer, i 2001, men det er mulig at teknologien da vil være så foreldet at vi velger en annen konstruksjon enn den nåværende.

Kommer dette berømte ansiktet på Mars til å være blant fotomotivene til MGS' høyoppløsningskamera?

Ja. Vi regner kun med å dekke rundt 4 % av Mars-overflaten med høyoppløsningskameraet, men vil forsøke å få med både dette ansiktet og de såkalte pyramidene, som ligger i samme område, på høyoppløsningsbildene. Lysforholdene vil imidlertid være litt vanskelige siden dette området ligger et stykke fra ekvator, ved 40° N. Det vil for øvrig også være vanskelig å «treffe» dette og andre utvalgte objekter (som Viking-landerne) med høyoppløsningskameraet, siden kameraet peker rett nedover mot Mars-overflaten. Vi må derfor vite nøyaktig når MGS passerer rett over de utvalgte motivene for å kunne få dem med.

Er det noen i JPL som tror at Mars-ansiktet er kunstig skapt?

Ikke så vidt meg bekjent. Men så lenge vi vet såpass lite, holder jeg alle muligheter åpne.

Noen detaljer om kamerautstyret: Har MGS mulighet til å ta fargebilder? Og på hvilken måte skifter de to kameraene mellom tre forskjellige oppløsningsmoduser?

Høyoppløsningskameraet, som vil produsere bilder av Mars-overflaten med en oppløsning på om lag tre meter, eller noe over én meter per bildeelement, er ikke utstyrt med fargefiltre. Alle bildene fra dette kameraet vil således være i svart/hvitt. Vidvinkelkameraet består egentlig av to kameraer, følsomme for henholdsvis rødt og blått lys. Disse to vil kunne operere parallelt og således produsere data som kan settes sammen til tofargers fargebilder.

Vidvinkelkameraet kan ta bilder med lav eller middels høy oppløsning, uten at det blir foretatt noen mekaniske endringer i kameraet. Det er måten bildedataene behandles på i romsonden før de sendes til Jorden som bestemmer hvilken oppløsning og synsvinkel bildene får.

Bildebrikken i både vidvinkel- og høyoppløsningskameraet består av en enkelt CCD-rekke hver, som står på tvers av sondens bevegelsesretning. Bildene bygges opp etter hvert som sonden beveger seg fremover overflaten.

For vidvinkelkameraet kan man velge mellom en modus hvor man overfører hele synsvidden fra horisont til horisont med en redusert oppløsning på 7,5 km, eller hvor en liten del av synsvinkelen overføres med full oppløsning på noen få hundre meter.

Vil dataene fra MGS kunne brukes til å produsere nye dataanimasjoner hvor man tilsynelatende flyr i lav høyde over Mars-overflaten?

Ja. Det vil bli mulig å dekke utvalgte områder på Mars med vidvinkelkameraet fra litt ulike synsvinkler. Til dette trengs det minst to passeringer. Av disse dataene vil det være mulig å produsere tredimensjonale bilder av terrenget, som vil kunne benyttes til å lage slike animasjoner. Til slike formål vil man også ha god nytte av dataene fra laserhøydemåleren, som med få meters vertikal nøyaktighet vil gjøre flere millioner målinger av avstanden mellom MGS og overflaten rett under. Laserhøydemåleren blir ikke forstyrret av sollys, og vil kunne brukes både på natt- og dagsiden av Mars.

Det har versert planer om å skyte opp noen av de nærmeste års amerikanske Mars-sonder med russiske Molnija-raketter.

Dette ble vurdert for en stund siden, men vi har senere fått beskjed fra NASA om å benytte en amerikansk Delta-rakett til oppskytingen av MGS og en like amerikansk Med-Lite til å skyte opp Mars Surveyor Orbiter 98 rundt årsskiftet 1998/99. Denne beslutningen var nok minst like mye basert på politikk som på tekniske hensyn.

Den forrige Delta-oppskytingen var ikke helt vellykket.

Satellitten havnet i feil bane fordi en av de utbrente hjelpemotorene ikke falt av. En tilsvarende feil under MGS-oppskytingen ville sendt sonden inn i en feil bane det ikke ville vært mulig å rette opp. Vi regner imidlertid Delta som en meget pålitelig rakett. Feilen som oppstod ved forrige oppskyting vil bli rettet opp i god tid før MGS-oppskytingen.

Tekst til illustrasjon brukt i artikkelen

Glenn E. Cunningham, lederen for Mars Global Surveyor-prosjektet, forteller at denne sonden vil skaffe til veie mesteparten av de dataene om Mars som romsonden Mars Observer var ment å gjøre før den plutselig forsvant i august 1993.