Bokomtale

Av Per Olav Sanner

En god del av de bøkene som blir omtalt i dette bladet i år er knyttet til utforskningen av Månen. Det er også denne boken ved første øyekast. Undertittelen avslører imidlertid at dens egentlige tema har med fjernsyn å gjøre. Henrik Grue Bastiansen satte seg opprinnelig fore å skrive en kort semesteroppgave om Norsk Rikskringkastings (NRK) behandling av den første bemannede månelandingen i juli 1969. Undersøkelsen, som var et ledd i forskningen rundt NRKs historie, ble med tiden adskillig mer omfattende enn forutsatt, og endte til slutt opp som en egen bok.

I boken tar forfatteren for seg hvordan NRK laget en hel fjernsynskveld ut av månelandingen. Man hadde på forhånd kjennskap til når direkteoverføringer av TV-bilder fra Apollo 11 skulle finne sted i løpet av kvelden den 20. og natten til den 21. norsk tid. Tidlig bestemte man seg for å fylle tiden mellom innslagene med egenprodusert stoff i tilknytning til Månen. Man avholdt fire debatter i studio, hadde innslag fra korrespondenter i Paris, New York og Houston, presenterte intervjuer med kunstere om deres syn på den forestående begivenheten og lot kjente artister fremføre sang og dikt. Selvsagt ble direktesendingene fra rommet kommentert av Erik Tandberg, med Jan P. Jansen i Houston.

De fleste av de norske innslagene ble sendt direkte, og dette var faktisk første gang NRK satset på en slik temakveld. Aldri før var en så lang direktesending blitt sendt i Norge, og det endte også opp med å bli den første nattsendingen i landet. Opprinnelig hadde man tenkt å ta kvelden etter landingen, men før selve utstigningen på måneoverflaten, som ville finne sted neste morgen. Imidlertid ønsket astronautene å ta fatt på utflukten så snart som mulig, og dermed falt hele NRKs timeplan fra hverandre. Man besluttet å holde det gående i påvente av utstigningen, hvilket blant annet medførte at det som i ettertid ble kåret til kveldens mest interessante debatt (med geologiprofessor Christopher Oftedal, overlege Carl Wilhelm Sem-Jacobsen, observatør Rolf Brahde, sivilingeniør Erik Tandberg og debattleder Frank Dehli) ble forlenget og supplert med mulighet for seerne til å ringe inn spørsmål til panelet.

Programmets deltagere og stil ble i løpet av den mer og mer improviserte sendingen stadig ledigere i formen, og dette skal ha gjort programmet til noe helt spesielt i NRKs historie. Borte var den nærmest overhøflige og stive tonen som ellers vanligvis preget NRKs programmer på den tiden. Man har i norske fjernsynskretser aldri før eller senere opplevd en så suveren gjennomføring av et program av et slikt omfang, og det sier forsåvidt mye om interessen for månelandingen at man egentlig aldri senere har prøvd seg på noen lignende temakveld. Sagt på en annen måte: I årene etter 1969 har få, om noen, begivenheter kunnet komme opp mot den helt nye og knapt fattbare opplevelse den første bemannede månelandingen var. I alle fall har ikke fjernsynet kunnet regne med å lime så mange seere til skjermen gjennom en hel kveld og natt. I dag virker det for romfartsinteresserte nærmest utenkelig at en hel kveld kunne vies rommet, og det i et land som bare hadde én TV-kanal!

Forfatterens ønske har vært å sette denne fjernsynsbegivenheten opp mot teorier hentet fra medieforskning, og boken er ikke noen redegjørelse for selve månelandingen som sådan. Det som imidlertid gjør den svært interessant for en legmann (hvilket undertegnede i hvert fall er når det gjelder medieforskning) er at den gir et bilde av atmosfæren som hersket denne kvelden og natten. For dem som fulgte sendingen vil boken kunne bringe et gjensyn med stemningen fra den gang. For oss som ennå ikke var kommet på banen i romfartssammenheng gir den et innblikk i en allmenn fascinasjon av romfart som det er vanskelig å få øye på i dagens samfunn.

Uansett om du vil mimre eller inspireres: Denne boken kan være vel verdt å ta en nærmere titt på. Den er en gave fra forfatteren.