Bokomtale
Av Lóránd Lukács
|
Artikkel publisert i Nytt om Romfart, 26. årgang, nummer 98, april-juni 1996, side 58 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.
|
Skriv ut
Tips bekjent
|
| Tittel | | Astronomihandboka, 151 sider |
| Forfatter | | Knut B. Aarseth |
| Utgiver | | Det Norske Samlaget 1994 |
| ISBN | | 82-521-3863-2 |
Hele boka er praktisk og nyttig lagt opp og svarer kort og konsist på de fleste spørsmål en amatørastronom måtte stille i forbindelse med for eksempel hvordan observere kometer, når, med hva og så videre. Hva slags kometer finnes? Hva er en komet/meteor/stjerne? Hvor kan jeg kjøpe utstyret? Hvem kan jeg spørre?
Du får vite hvilke foreninger i Norge som kan gi deg fortløpende informasjon, holde deg orientert gjennom foredrag og ekskursjoner og la deg møte likesinnede for å utveksle erfaringer og få flere tips om utstyr.
Boka gir en generell innføring i de mest vanlige himmellegemene, så som Månen, Sola, planeter, asteroider, kometer, meteorer, stjerner og galakser, samt tåker og stjernehoper. Den forklarer hva slags stjerner som finnes og hvordan man kategoriserer dem, og gir mye nyttig informasjon i form av enkle, oversiktlige tabeller som man ellers må lete etter i en almanakk eller et astronomiblad, eventuelt i et leksikon. Her er de tilpasset det emnet de omtales under. For eksempel listes de viktigste meteorsvermer og referanseobjekter for å kunne bestemme lysstyrken til himmellegemer. For planetene angis når og hvor på himmelen de er å finne. For de viktigste stjernene oppgis de egenskaper som er viktigst for en amatørastronom. Få, men flotte bilder og enkle, forståelige illustrasjoner støtter oppunder beskrivelsene. Planetene vises med bilder tatt av romsonder og ikke via teleskoper! På denne måten forteller boka indirekte at nye verktøy er tatt i bruk innen astronomien og at teleskopene har sin begrensning, selv for profesjonelle astronomer.
Vi får et innblikk i hva slags utstyr en bør velge som amatørastronom. Vi får vite hvordan forfatteren selv ble amatørastronom, hva slags utstyr han bruker og om den litt spesielle og ærefulle oppdagelsen av en komet som ble oppkalt etter ham, nesten 50 år etter at forrige nordmann fikk oppkalt et himmellegeme etter seg. Det viser bare at det er sliterne a la Shoemaker og Levy som blir slik heder til del. Det er ingen hvem som helst som i så måte har vært forfatter av denne boken. Kometen som bærer hans navn har det fulle navnet Aarseth-Brewington.
Boka forteller også om amatørastronomiens utvikling i Norge, omtaler nordlyset og forklarer ord og uttrykk som vi vanligvis må slå opp separat i leksikon. Boka inneholder også en grei stikkordliste bakerst.
Visste du forresten at vi (Jorden og Sola) reiser med en fart av 1,3 millioner km/h gjennom verdensrommet (det er 1/1000 av lyshastigheten) rundt Melkeveiens sentrum, eller at ett omløp tar 225 millioner år?
Dette og mye annet interessant står i denne boka! Jeg mener at boka burde finnes lett tilgjengelig i enhver ungdomsskoleelevs og amatørastronoms bokhylle! Dessuten burde enhver romfartsinteressert lese boka og tilegne seg den kunnskapsmengden som presenteres her, både for å forstå den verden som omgir oss og for bedre å forstå romfartens betydning for astronomien.
|