Dette er Galileo-prosjektet

Av Øyvind Guldbrandsen

Galileo er en amerikansk romsonde som i desember 1995 gikk inn i bane rundt Jupiter, samtidig som en instrumentkapsel fra sonden braste inn i kjempeplanetens atmosfære. Historiens første og i overskuelig fremtid eneste romsonde som gjør noen av disse tingene.

Kapselen sendte som planlagt data fra Jupiter-atmosfæren i rundt én time. Modersondens observasjonsprogram av Jupiter, dens ringer, måner og magnetosfære strekker seg primært frem til utgangen av 1997, men man planlegger å utvide dette med ytterligere to år.

Galileo er utstyrt med elleve instrumenter og regnes som den mest sofistikerte romsonde som noen gang er sendt opp. Men den er sterkt hemmet av at dens store parabolantenne ikke har latt seg folde ut. Bare en mindre antenne, med dataoverføringshastighet på rundt en promille av hovedantennens, kan benyttes. Med datakomprimering og kritiske prioriteringer i sondens observasjonsprogram håper man likevel at Galileo-prosjektet vil oppnå 70 % av dets opprinnelige vitenskapelige målsetninger. Rundt 2000 bilder er ventet returnert, mot opprinnelig planlagt 50 000.

Galileo ble skutt opp med romfergen/IUS i oktober 1989. På vei mot Jupiter passerte den Venus (1990), Jorden (1990 og 1992) og asteroidene Gaspra og Ida (1991 og 1993).

Prosjektet ble for alvor satt i gang i 1977, da med planlagt oppskyting i 1982 og ankomst Jupiter i 1984. Kostnadene anslås til om lag 2 milliarder dollar, 3-4 ganger høyere enn opprinnelig budsjettert.

Jupiter er Solsystemets største planet, med et tverrmål på elleve ganger Jordens. Planeten består av over 99 % hydrogen og helium og har ingen fast overflate. Hittil har man oppdaget 12 små og fire store måner (de store kalles «de galileiske månene», etter oppdageren, Galileo Galilei), hvorav én er større enn planeten Merkur.

Jupiter er tidligere blitt studert på nært hold av fem romsonder, som alle svingte forbi planeten uten å gå inn i bane. Mest omfattende observasjoner ble utført av Voyager 1 og 2 i 1979. Neste sonde blir trolig Cassini, som på vei mot Saturn skal fly forbi Jupiter i stor avstand rundt årsskiftet 2000/2001.