Bokomtale
Av Ragnar Thorbjørnsen
|
Artikkel publisert i Nytt om Romfart, 26. årgang, nummer 100, oktober-desember 1996, side 49 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.
|
Skriv ut
Tips bekjent
|
| Tittel | | Black Holes and the Universe, 176 sider |
| Forfatter | | Igor Novikov |
| Utgiver | | Cambridge University Press 1990 |
| ISBN | | 0-521-55870-0 |
Russiske (eller tidligere sovjetiske) vitenskapsmenn har sjelden eller aldri vært like flinke som sine kolleger i vest til å popularisere det stoffet de arbeider med. Dette fører ofte til at vi sitter igjen med et inntrykk av at alle viktige framskritt gjøres i USA eller Vest-Europa. Dog er det et faktum at forskere i det tidligere Sovjetunionen har gitt vesentlige bidrag til utviklingen av moderne vitenskap i det 20. århundre, kanskje spesielt innenfor det teoretiske området. Dette gjelder ikke minst innenfor kosmologi, der teoretiske arbeider er av spesielt stor betydning. På denne bakgrunn er det interessant at en fremtredende russisk kosmolog - Russlands svar på Stephen Hawking, som det heter i gjengivelsen av noen avisomtaler på bakre omslagsside - her leverer en populærvitenskapelig fremstilling, basert på de siste 20-30 årenes forskning innenfor kosmologien. Som det fremgår av tittelen, har han valgt to innfallsvinkler: Svarte hull og Universet. Begge deler er interessante temaer, og forfatteren gjør et samvittighetsfullt forsøk på å forklare fenomenene. Jeg synes nok at han til en viss grad klarer å få fram det vesentlige om disse to fenomenene, ikke minst det faktum at det er snakk om noen av de mest fantastiske fenomenene naturen har frembrakt. Han har også vært påpasselig med å sette det hele inn i en historisk sammenheng, med henvisninger til de som har gitt de mest betydningsfulle bidragene underveis - også selvsagt de russiske (sovjetiske) forskerne som har gitt betydelige bidrag.
Imidlertid er jeg ikke helt fornøyd med fremstillingen av selve stoffet. Jeg synes ikke han har klart å forklare stoffet på en slik måte at man får en fullgod forståelse av hele sammenhengen. Det kan synes som om han har problemer med å forklare vanskelige ting på en populærvitenskapelig måte, og derfor i stedet har valgt kun å si at slik er det. Resultatet blir da lett at leseren sitter igjen med et spørsmål om hvorfor det er slik forfatteren bare slår fast at det er. For en som fra før ikke har lest noe om moderne kosmologi kan nok likevel boka være et bidrag til at man fatter interesse for emnet. Boka tar opp alle de viktige spørsmålene, og antyder en forklaring på mange av dem. Det er ikke mange andre disipliner som gir et så direkte innblikk i de mulige svarene på det mest fundamentale spørsmålet som mennesket kan stille: Hva er Universet?
|