Gammautbrudd kommer langveisfra?

Av Haakon Blystad

Satellitten Compton Gamma Ray Observatory (GRO) foretar observasjoner i gammadelen av det elektromagnetiske spekteret. Av all stråling i det elektromagnetiske spekteret er det denne som har den høyeste energien, det vil si den korteste bølgelengden, og den når oss dermed nesten uforstyrret fra kilden. Gammastråling kan slik fortelle mye om Universets utvikling.

GRO ble sendt opp med romfergen i 1991, og blant instrumentene om bord befinner det seg et som kalles Batse. Det består av 8 små detektorer, og brukes til å observere plutselige utbrudd av gammastråling som varer mellom ett hundredels sekund og tusen sekunder.

Hvor disse utbruddene kommer fra og hvordan de oppstår er et 25 år gammelt mysterium.

Før oppskytingen av GRO trodde man at utbruddene kom fra nøytronstjerner i vår egen galakse. Observasjonene viser imidlertid at utbruddene er vilkårlig distribuert, og at det er forholdsvis få, svake utbrudd som observeres. Hadde utbruddene oppstått i vår egen galakse skulle man ha kunnet forvente at de fleste observasjonene ville vært av lav styrke i forhold til noen få, sterke observasjoner av utbrudd i nærheten av Jorden.

Noe annet som tyder på at utbruddene ikke oppstår i Melkeveien eller et sted helt i nærheten er at man ved å studere områder der det har vært utbrudd finner en høyere enn gjennomsnittlig konsentrasjon av galakser. Oddsene for at dette skulle skje med utbrudd i vår egen galakse er beregnet til bare 1:300.

Batse-instrumentet kan dessverre ikke lokalisere utbruddene med særlig stor nøyaktighet. Satellitten High Energy Transient Experiment, som kunne ha gjort dette, gikk tapt den 11. november 1996, da Pegasus-raketten den skulle opp med feilet.

Siden GRO ble skutt opp har den falt ned til en banehøyde på 430 km på grunn av friksjonen mot jordatmosfæren. GRO, som er det tyngste sivile romfartøy noen gang, fikk mellom 1. og 6. april sin bane hevet til 515 km for å kunne forlenge operasjonstiden til i hvert fall 2009. Når GRO slik fortsetter å dekke gammadelen av det elektromagnetiske spekteret, håper NASA på å klare å dekke hele det elektromagnetiske spekteret samtidig med sine fire store observatorier. Av disse er bare GRO og Hubble-romteleskopet, som tar den synlige samt nærultrafiolette og nærinfrarøde delen, foreløpig skutt opp. Rundt 1999 følger AXAF, som skal observere i røntgendelen, og i 2002 Space Infrared Telescope Facility (SIRTF), som er ment å dekke den infrarøde delen.

Tekst til illustrasjon brukt i artikkelen

Tegningen viser fordelingen av 1429 gammautbrudd i Universet. Spredningen synes vilkårlig og relativt jevn.