NASA tester ny rakettmotorteknologi

Av Arne Mo

NASA planlegger oppstart av testflyvninger av sitt nye rakettmotorkonsept, også kalt scramjet, tidlig i 1999. Motorene vil bli testet ut på en ny forskningsrakett kalt Hyper-X. Førstetrinnet på en Pegasus-rakett, som blir sluppet ut fra et av NASAs B-52-fly, vil akselerere Hyper-X-rakettene opp i de ønskede hastigheter. Scramjet, som er en forkortelse for «supersonic combustion ramjet», bygger på et prinsipp hvor luften går gjennom motoren og forbrennes med overlydshastighet. Firmaet som halte i land kontrakten om utvikling av det nye konseptet, MicroCraft Inc., skal i alt bygge tre Hyper-X-raketter over en periode på 4,5 år.

Formålet med prosjektet er å flytte scramjetkonseptet fra skrivebordet, hvor det har eksistert i mange år, og inn i operativ virksomhet. Man planlegger gjenbruk av i alle fall en eller to av de tre testrakettene, som er små, bare knappe 4 m lange og med et vingespenn på 1,5 m. Fire tester, den første ved en hastighet på Mach 7 (syv ganger lydens hastighet), den andre ved Mach 5 og de to siste ved Mach 10, skal demonstrere scramjetprinsippet på en slik måte at myndighetene og industrien forhåpentligvis vil være villige til å spytte inn millioner av dollar på utviklingen av denne nye teknologien. Det er et faktum at man i dag har nådd grensen for hva tradisjonelle rakettmotorer basert på hydrogen og oksygen kan yte. Under uttestingen vil Hyper-X, etter at den har nådd den ønskede hastigheten, fly i om lag 10-20 s drevet av scramjet, men det er ikke noe mål å forsøke å akselerere raketten. Etter en glideflukt på ca 15 minutter vil Hyper-X forhåpentligvis lande trygt og godt på øya San Nicolas utenfor kysten av California.

Man ønsker gjennom testingen blant annet å få bekreftet teoriene rundt scramjetprinsippet, som ifølge teoriene initieres og opprettholdes ved hastigheter på rundt Mach 5 ved at oksygen hentes ut av luften som strømmer gjennom motoren. Oksygenet blandes så med hydrogen for å oppnå den ønskede effekten. Alternativt kan oksygen bringes inn fra tanker inne i selve raketten eller flyet, men noe av vitsen med teknologien er å redusere den mengden drivstoff man trenger, slik at enda tyngre nyttelaster kan bringes opp i rommet i fremtiden. Det er opplagt at dette vil være interessant, ikke bare for romfartsindustrien, men også for fremtidig, høyhastighets flytrafikk.

Tekst til illustrasjon brukt i artikkelen

Hyper-X-scramjeten er liten, knapt 4 m lang og med et vingespenn på 1,5 m. (NASA)