Lyse fremtidsutsikter for oppskytingsindustrien
Av Stefan Rekdal
|
Artikkel publisert i Nytt om Romfart, 27. årgang, nummer 102, april-juni 1997, sidene 11-12 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.
|
Skriv ut
Tips bekjent
|
Ordreinngangen for oppskytingsindustrien har økt, og det er spesielt markedet for telekommunikasjonssatellitter som har gjort fremtidsutsiktene så lyse. Utsiktene for det neste tiåret er meget oppløftende, og gir muligheter for nye selskaper og raketter til å komme inn på markedet.
Talsmenn for oppskytingsindustrien avviser spådommer om at ordreinngangen vil falle på slutten av 90-tallet, når de fleste av de store satellittkonstellasjonene for mobiltelefoni og dataoverføring er skutt opp og satt i drift. I stedet forventer de at utviklingen av nye bruksområder for satellittene vil skape en etterspørsel som vil jevne ut de sykliske svingningene som har preget industrien.
Boeing forutser et gjennomsnitt på 32 oppskytinger i året til geostasjonær bane de neste ti årene. Dette er høyere enn i perioden 1990-96, da gjennomsnittet var 22 oppskytinger i året. I 1980-årene var gjennomsnittet 7. Lockheed Martin ser også for seg en slik økning. Selskapet regner med 31 oppskytinger i året, og begrunner denne økningen med den eksplosive etterspørselen etter telekommunikasjonstjenester. Halvparten av alle byer og tettsteder i verden har ikke mynttelefon, langt mindre private telefonlinjer, og behovet for satellittkommunikasjon er derfor stort.
De neste tre årene alene vil antallet satellitter i geostasjonær bane øke med 40 % og transponderkapasiteten med 80 %, ifølge europeiske Arianespace. Arianespaces prognoser viser ingen tegn til nedgang i markedet, og selskapet mener å se nye bruksområder for satellitter hver eneste dag. Disse mulighetene inkluderer direkte satellittoverføringer og høyhastighets multimedia bredbåndskommunikasjon.
Det er ikke dermed sagt at selskapene kan slappe av, selv om det er mange som vil ha satellitter skutt opp. Det blir poengtert av de ansvarlige i alle selskapene at man må satse på kundeservice, spesielt pålitelighet med hensyn til oppskytinger. Mange nye konkurrenter og raketter har kommet, eller vil komme, inn på markedet. Ariane 5 fra Arianespace, Delta 3 fra McDonnell Douglas, Sea Launch fra Boeing og Atlas 2AR fra Lockheed Martin ventes alle inn på markedet i løpet av 1998, mens Japan lanserer sin H-2A og US Air Force sin Evolved Expendable Launch Vehicle (EELV) i løpet av det neste tiåret.
Det pågår en diskusjon om markedet er stort nok til at det kan ta i mot et slikt antall av nye raketter på så kort tid. Noen aktører vil sannsynligvis falle gjennom, men selskaper som kan tilby pålitelige og økonomiske oppskytingstjenester vil overleve.
For å holde kostnadene nede, planlegger flere amerikanske selskaper å bruke utenlandske komponenter i sine raketter. Den nye Atlas 2AR fra Lockheed Martin skal bruke den russiske RD-180-motoren, mens Boeings Sea Launch består av ukrainske Zenit-raketter med en russisk Block DM som øverste trinn.
Kistler Aerospace planlegger å bruke den russiske motoren NK-33 på K-1, en ny type gjenbrukbar rakett som selskapet vil utvikle for å kunne skyte ut nyttelaster til lav jordbane for kun 4000 dollar per kg. Kistler Aerospace antar at markedet vil vokse kraftigere enn noen forventer i dag, bare kostnadene forbundet med å få ting skutt opp går ned. Selskapet er nå ute etter å skaffe 400 millioner dollar til dette prosjektet, og forventer å begynne med kommersielle oppskytinger i løpet av 1999 fra Nevada. Space Systems/Loral har allerede bestilt 10 oppskytinger fra Kistler.
Arianespace ser for seg at verdien til den sivile delen av oppskytingsmarkedet vil ligge på 30-35 milliarder dollar det neste tiåret. De forventer da at oppskytingene vil fordele seg slik: 43 % til kommersielle telesatellitter til geostasjonær bane, 25 % til den internasjonale romstasjonen, 8 % til fjernmålingssatellitter, 6 % til vitenskapelige oppskytinger og 17 % til kommersielle telesatellitter til lav eller middels høy jordbane.
Den nye trenden med at det blir bygget større og kraftigere satellitter vil tilta, blir det sagt fra Lockheed Martin, som regner med at antall kommersielle satellitter med en vekt på mer enn 4100 kg vil ha en markedsandel på 45 % i år 2006. Per i dag er andelen 10 %.
Det er en del usikkerhetsmomenter i markedet i forhold til en del av de planlagte prosjektene. Hvordan markedet vil reagere og omstille seg er usikkert. Teledesic-prosjektet, som vil omfatte flere hundre satellitter til en verdi av et anselig antall milliarder dollar, er fortsatt ikke helt i mål økonomisk. Den internasjonale romstasjonen vil skape et nytt marked med sine egne unike behov. Og hvordan vil den amerikanske EELV påvirke markedet til de svakere konkurrentene, inkludert andre amerikanske oppskytere?
Kjøperne av oppskytingstjenester er ivrige etter å se en økning i kapasiteten, ettersom denne ligger kraftig på etterskudd i forhold til behovet. Hughes har forsøkt å øke utviklingstempoet for raketter med større kapasitet ved å kjøpe oppskytinger på nye raketter. Selskapet har allerede bestilt 41 oppskytinger med Delta 3, Sea Launch, H-2A og russiske Proton, men er mer skeptisk til EELV, som de amerikanske myndighetene håper vil hjelpe landet i å ta tilbake markedsandelene det tapte i slutten av 1980-årene. En talsmann for selskapet sier at EELV ikke vil være den beste løsningen for det kommersielle markedet, og at den kanskje ikke har stor nok kapasitet til å dekke både myndighetenes behov og markedets behov.
Tekst til illustrasjon brukt i artikkelen
Atlas 2AS vil fra neste år av gradvis erstattes av den nyutviklede Atlas 2AR. Til tross for nært beslektede navn er det snakk om to ganske ulike raketter.
|