Bokomtale

Av Johannes Fossen

Denne boken er en av de store populærvitenskapelige klassikerne innen nyere kosmologi, det vil si læren om Universets opprinnelse og sammensetning. Steven Weinberg er verken astronom eller astrofysiker, men derimot en av de fremste kjernefysikerne i dag, og han ble bedt om å skrive boken etter at han hadde holdt et foredrag om elementærpartiklene i det meget tidlige univers. Han syntes at temaet var så fengslende at han gikk løs på oppgaven, til tross for at den altså lå noe på siden av hans vanlige fagfelt.

Boken ble en kjempesuksess da den kom ut i 1977. Den solgte i millionopplag og er nå oversatt til 22 språk. To år etter, i 1979, delte Weinberg Nobelprisen i fysikk for sitt arbeid med en teori som forente elektromagnetismen og den såkalte svake kraften i atomkjernen.

Boken starter med en gjennomgang av hva man opp gjennom historien har trodd og ment om hvordan Universet har oppstått. Ettersom observasjonsmetodene ble bedre fikk man et klarere bilde av Universets sammensetning og utstrekning. Fjerne galakser ble funnet, og ved oppdagelsen av økende rødforskyvning i lyset fra stadig fjernere himmelobjekter ble Big Bang-teorien for Universets opprinnelse og stadige ekspansjon etablert. Oppdagelsen av den kosmiske mikrobølgebakgrunnsstrålingen i 1965 fundamenterte teorien ytterligere.

Weinberg bruker disse oppdagelsene og de slutningene de fører til om elementærpartiklene som grunnlag når han, etter 100 sider, går løs på beretningen om de første tre minuttene: Her følger vi Universet fra en enormt tett og varm kule, som stort sett bare kan inneholde stråling, gjennom utvidelse og avkjøling til atomkjernene og atomene kan dannes.

Weinberg forsikrer i forordet at han ikke har med en eneste formel i teksten, men man må likevel rett som det er forholde seg til utsagn av typen: «For enhver gitt temperatur er antallet fotoner per volumenhet invers proporsjonal med bølgelengden opphøyd i tredje, og følgelig direkte proporsjonal med temperaturen opphøyd i tredje.» For dem med hang til matematikk har boken også et fyldig tillegg med formler og beregninger.

Det begynner nå å bli en god stund siden boken ble utgitt, og på den tiden var for eksempel teorien om kvarker som byggesteiner i atomet fremdeles ikke helt etablert. I 1988-utgaven har Weinberg derfor lagt til et kapittel om utviklingen innen kosmologi siden første utgave. Heldigvis har den videre forskningen stort sett bekreftet de teoriene man hadde i 1977, men det har dukket opp stadig nye spørsmål, for eksempel når det gjelder hvilke elementærpartikler som finnes ved enda høyere temperatur og trykk ned mot nullpunktet for Big Bang, og hvor fort Universet ekspanderer.

Boken finnes i foreningens bibliotek, og dersom temaet er interessant, kan man også lese artikkelen Bokomtale i Nytt om Romfart nummer 100, 1996, sidene 49-50.