NRO letter på sløret

Av Øyvind Guldbrandsen

For første gang har den amerikanske etterretningsorganisasjonen National Reconnaissance Office (NRO), som har ansvaret for USAs etterretnings-, spion- og rekognoseringssatellitter, offentliggjort bilder av og opplysninger om satellitter av typer som nå er operative.

For ordens skyld: De offentliggjorte bildene er med satellittene som motiv; det er ikke offentliggjort radar-bilder som satellittene har tatt. Det offentliggjorte materialet er nokså sparsomt, men likevel bemerkelsesverdig, tatt i betraktning av at det bare er et par år siden myndighetene i USA offentlig hverken ville vedkjenne seg eksistensen av NRO eller å være eller ha vært i besittelse av etterretningssatellitter. Informasjonen om USAs etterretningssatellitter som har vært offentlig kjent de siste par år har kun dreid seg om noen av de tidligste spionsatellittprogrammene, som var i virksomhet fra 1960 til 1972. (Se artikkelen i Spionsatellitter fram i lyset i Nytt om Romfart nummer 95, 1995, sidene 30-34).

De nyeste bildene, som ble offentliggjort i mars 1998, viser en Lacrosse-satellitt og en geostasjonær relésatellitt. Lacrosse er en bildedannende radarsatellitt som det hittil er blitt skutt opp tre stykker av. Den første var med romfergen på STS-27 i desember 1988. De to neste ble skutt opp med Titan 4-raketter, henholdsvis i mars 1991 og den 23. oktober 1997.

I USA er det bare Titan 4 og romfergen som er kraftige nok til å bringe de om lag 15 tonn tunge satellittene opp i bane. Den første Lacrosse-satellitten ble sendt ned i atmosfæren i mars 1997 da drivstoffet for å vedlikeholde banen var i ferd med å ta slutt. De to andre satellittene er fortsatt operative.

De offentliggjorte bildene, hvorav de beste presenteres i denne artikkelen, viser den fjerde Lacrosse-satellitten under montering ved Lockheed Martin i Denver tidligere i år (1998). Satellitten vil trolig bli skutt opp med en Titan 4B fra Vandenberg AFB i 1999 eller 2000. Den store, rektangulære radarantennen, som fortsatt er klassifisert, og solcellepanelene er ikke montert.

Den bildedannende radaren gir bilder med oppløsning på rundt én meter. Dette er dårligere enn det de nåværende optiske spionsatellittene, av typen Advanced KH-11 (også kalt KH-12), gir. Den store fordelen er naturlig nok at radaren ser like godt gjennom skyer og mørke som i klart dagslys, noe fotorekognoseringssatellittene er avhengige av (så sant de ikke har infrarøde sensorer også, som imidlertid vil gi dårligere oppløsning igjen). Både Lacrosse og Advanced KH-11 kretser i høyt inklinerte baner, til dels polbaner, på noen få hundre kilometer.

Ettersom USAs mest avanserte rekognoseringssatellitter skytes opp såpass sjelden, blir til dels betydelige forbedringer gjort fra gang til gang. Den avbildede satellitten oppgis å skulle gi bilder med forbedret kornstruktur, uten at det sies nærmere om dette betyr høyere oppløsning eller en jevnere gråtoneskala. Ytterligere to Lacrosse-satellitter, stadig forbedrede, kan komme til å bli bygd.

Lacrosse-programmet ble opprinnelig startet for å overvåke militære forflytninger og installasjoner i Warzsawapaktlandene, men er også blitt brukt mot Kina, Nord-Korea og ikke minst Irak, som har dominert USAs fiendebilde i noen år nå. KH-satellittene har stort sett de samme oppgavene. En Lacrosse koster mellom 700 millioner og én milliard dollar (cirka 5,2-7,5 milliarder kroner), ikke medregnet oppskytingskostnadene, som er på noen hundre millioner dollar, avhengig av oppskytingssystem.

Det antas at Lacrosse benytter NASAs geostasjonære TDRS-satellitter (Tracking and Data Relay System) til å overføre radaropptakene til NROs bakkestasjoner og hovedkvarter i USA. Her prosesseres dataene før de formidles til militære enheter rundt om på kloden (som i Bosnia eller Irak) via det nye GBS-systemet (Global Broadcast Service).

Marinens F8 UHF Follow-on, skutt opp mot geostasjonær bane den 16. mars 1998, var den første satellitten utstyrt med GBS-utstyr. Med tiden vil GBS kunne formidle data direkte til cockpiten i et jager- eller bombefly på tokt. En frustrerende erfaring fra Gulf-krigen var at ønskede bilder og data fra USAs rekognoseringssatellitter ankom styrkene i felten meget sent, ofte etter at de var blitt uaktuelle.

USA har for tiden tre satellitter av typen Advanced KH-11 i operasjon. Disse er fortsatt hemmelige, men det antas at de kan ta fotografier med oppløsning ned til 15-30 cm av objekter på bakken. I samme slengen som Lacrosse ble delvis avslørt, offentliggjorde NRO også eksistensen av en (for offentligheten) hittil ukjent 4-5 tonn tung geostasjonær relésatellitt som formidler bildedata fra KH-11-satellittene i nær sann tid til NROs bakkesentra.

Bildene av satellitten, som er stillbilder fra et videobånd, viser at de Hughes-bygde satellittene er spinnstabilisert, med relé- og kom­mu­ni­ka­sjons­an­ten­ner på en ikke-roterende plattform øverst på satellitten, samme prinsipp som Hughes' kommersielle HS-376-satellitter. Begge satellittypene har også et nedfellbart, sylindrisk solcelle-«skjørt». Titan 4-oppskytingen den 24. april 1996 brakte muligens med seg en slik satellitt.

Tekster til illustrasjoner brukt i artikkelen

En Lacrosse radarsatellitt under montering ved Lockheed Martin. Den 15 tonn tunge satellitten er vist uten den bildedannende radarantennen og solcellepanelene. Fremdriftsenheten, med dyser til bane- og stillingskontroll, befinner seg til venstre. Boksene inneholder viktige systemer som elektronikk osv. Plasseringen av disse sikrer at satellittens massesenter havner der det skal. Denne satelitten, den fjerde som er bygget, skal trolig opp i 1999 eller 2000.

En geostasjonær relésatellitt som offentligheten hittil ikke har kjent til før ferdigmontering hos Hughes. Satellitter av denne typen benyttes til å formidle spionbilder fra Advanced KH-11 fotorekognoseringssatellitter i lav jordbane til NROs bakkekontroller i USA.