Ariane-oppskytinger forsinkes

Av Ragnar Thorbjørnsen

Den tredje og siste prøveoppskytingen av Ariane 5 skal finne sted i oktober. Arianespace hadde regnet med å få en betalende kunde til denne oppskytingen, men omstendigheter ville det annerledes. I midten av mai brøt det ut en brann hos satellittprodusenten Aerospatiale i Cannes som forårsaket alvorlige skader på kommunikasjonssatellitten Eutelsat W1, som skulle skytes opp med en Ariane 4 i juli. Det var neste satellitt i denne serien, Eutelsat W2, som man regnet med å få som passasjer på Ariane 503, den tredje og siste prøveoppskytingen av Ariane 5.

Prøveoppskytingene av Ariane 5 har som kjent vært forfulgt av store og små problemer. Den første oppskytingen (Ariane 501) i juni 1996 var fullstendig mislykket, og Ariane 502 i oktober 1997 klarte ikke å bringe nyttelasten inn i planlagt bane. Det er nå viktig raskest mulig å få gjennomført en vellykket oppskyting av Ariane 503. Oppskytingen var allerede utsatt i to måneder fra midten av juli til midten av september. Man har derfor ikke lenger tid til å lete opp en ny betalende kunde, og vil skyte opp raketten med en verdiløs ballast istedenfor en virkelig satellitt. For å klargjøre ballasten trenges ytterligere en måned; dermed er altså oppskytingstidspunktet nå fastsatt til oktober.

Som om ikke dette er nok, så har Arianespace de siste månedene opplevd at satellitter som skulle vært skutt opp med Ariane 4, ikke er blitt ferdige fra produsentene som planlagt. Således har det i skrivende stund - midten av juli - ikke vært en eneste Ariane-oppskyting siden 28. april. Neste oppskyting skal etter planen finne sted i slutten av august. Hvis alle planlagte oppskytinger for 1998 likevel skal gjennomføres innen årets utgang, må det skytes opp en Ariane-rakett hver 15. dag resten av året. Planen ser slik ut:

Arianespace har 10 satellitter i ordrebøkene som ønskes skutt opp i denne perioden. Totalt har Arianespace 40 satellitter i ordrebøkene sine. I løpet av 1997 fikk selskapet 17 nye ordre, over halvparten av de 30 ordre som ble utstedt det året på verdensbasis. Hittil i 1998 har det fått fem nye ordre.

Årsaken til for sen levering av satellittene er den harde konkurransen mellom produsentene, som har lovet urealistiske leveringstider. Dette går nå utover Arianespace, som ikke kan gjøre annet enn å forsøke å skyte opp så mange satellitter som mulig løpet av fire måneder.

Eutelsat hadde fått tilbud om halv pris for å la sin Eutelsat W2 bli skutt opp med Ariane 503 siden dette er å betrakte som en test-oppskyting. Imidlertid, siden Eutelsat W1 ble totalskadet i brannen, kan ikke Eutelsat ta sjansen på den langt fra velprøvde Ariane 5. Eutelsat W2 vil derfor bli skutt opp som opprinnelig planlagt i oktober, men med en Ariane 4.

En mulighet som ble vurdert var å skyte opp Eutelsat W1 med Ariane 503, da dette var antatt å bli billigere enn å produsere en verdiløs ballast. Eutelsat W1 ville ikke kunnet bli brukt til noe, selv om Ariane 5 bragte den opp i bane. Man valgte imidlertid å bygge et demonstrasjonfartøy kalt Maqsat 3. Maqsat 3 er en konstruksjon som i vekt og dynamiske egenskaper tilsvarer Eutelsat W2, men som ikke har noen oppgave utover å fungere som prøvekanin under oppskyting og utplassering. Det tyske firmaet Kayser-Threde, som bygget tilsvarende testsatellitter til Ariane 502-oppskytingen, fikk kontrakten.

Foruten Maqsat 3 vil det være nok en nyttelast om bord: ESAs Atmospheric Reentry Demonstrator. Dette fartøyet skal følge en kastebane gjennom jordatmosfæren og lande i Stillehavet. Formålet er å demonstrere tilbakevendings- og landingsteknikker som kan brukes av et fremtidig, bemannet romfartøy.

Tekst til illustrasjon brukt i artikkelen

Ved ESAs oppskytingssenter i Kourou er det satt opp flere nye bygninger for klargjøring av Ariane 5. Her sees hele raketten i den 90 m høye bygningen der alle trinnene, inkludert nyttelast, monteres sammen.