Omtale

Av Per Olav Sanner

Donald K. «Deke» Slayton var medlem av USAs første astronautkull. Selv om han ikke deltok på mer enn én romferd, var han én av de mest kjente av de tidlige romfarerne, ikke minst fordi han som første sjefsastronaut hadde hovedansvaret for å plukke ut besetninger til samtlige amerikanske romferder mellom 1962 og 1975.

Slayton døde av hjernekreft i 1993 i en alder av 69 år. Diagnosen var blitt stilt en tid tidligere, og den siste tiden før sin død samarbeidet han med forfatteren Michael Cassutt om å skrive en bok om sin tid i astronautkorpset og det arbeidet han gjorde der.

Resultatet av arbeidet er Deke! - U.S. Manned Space: From Mercury to the Shuttle. Boken fokuserer på USAs bemannede romprogram fra 1959, da de første astronautene ble tatt ut, til begynnelsen av 1980-tallet, da romfergen begynte å fly.

Astronautmemoarer er det utgitt mange av fra før, men de dreier seg oftest om den enkelte astronaut selv og de ferdene han eller hun deltok på. Denne boken favner adskillig videre.

Slayton skulle opprinnelig ha fløyet første gang i 1962 på Mercury-Atlas 7-ferden. Dette var andre gang amerikanerne sendte en mann inn i jordbane. Noen måneder før oppskytingen bestemte NASA seg for å erstatte Slayton med Scott Carpenter. Årsaken var at Slayton av og til viste tegn til uregelmessig hjerterytme. Dette var blitt oppdaget allerede i 1959, men NASAs leger mente at tilstanden var uten betydning. Imidlertid dukket spørsmålet opp igjen med full styrke rett før ferden, ikke minst på grunn av politisk press.

Skuffelsen var naturligvis stor for Slayton, men han valgte å fortsette som astronaut i håp om han før eller senere ville komme tilbake på flystatus. (Dette skjedde i 1972, og i 1975 var Slayton medlem av den amerikanske besetningen i Apollo-Sojuz-testprosjektet.)

I 1962 var man i ferd med å utvide astronautkorpset, og det var bruk for en leder for dette. De øvrige astronautene mente at den beste for jobben ville være Slayton, ettersom han var én av dem. Slik gikk det til at Slayton tilbragte de neste 13 årene som sjefsastronaut, selv om han ikke hadde fløyet i rommet!

Det er Slaytons sentrale plassering i det bemannede romprogrammet som gjør boken spesielt interessant.

Slayton forteller uten omsvøp om hvilke vurderinger som lå til grunn for hans valg av mannskap til de ulike ferdene. Han avsanner også enkelte gamle myter.

Den mest kjente av disse er antagelig myten om at Neil Armstrong ble utpekt til å bli førstemann på Månen fordi han var sivilist. (De fleste astronauter var militære.) Det het seg at NASA på denne måten ville understreke sine fredelige hensikter i utforskningen av Månen.

Slayton fulgte imidlertid et fast rotasjonssystem der en besetning først tjenestegjorde som reserve for en annen besetning, og så ble tildelt en egen ferd. Armstrong utgjorde sammen med Edwin Aldrin og Fred Haise reservebesetningen for Apollo 8, og de ble deretter primærbesetning for Apollo 11. (Haise hadde ikke fløyet tidligere, og ble erstattet av Michael Collins, som hadde romerfaring.) På dette tidspunktet var det langt fra klart at Apollo 11 faktisk ville bli den første månelandingen. To andre ferder skulle flys først, og dersom det hadde oppstått problemer her, ville landingen blitt utsatt til en senere ferd.

Slayton forlot NASA i 1982, og arbeidet frem til sin død for firmaet Space Services, som utviklet kommersielle raketter for nyttelaster i både jordbane og ballistiske baner.

Deke! er fascinerende lesning også på grunn av den direkte fortellerstilen. Slayton forteller i 1. person hele veien. Cassutt har hatt jobben med å redigere hundrevis av intervjutimer og skrive disse ned, men det er bare Slaytons stemme vi hører.

Slaytons fortellerstil speiler ham selv. Han var oppvokst på en bondegård hvor hardt arbeid var nødvendig og selvfølgelig. Senere fløy han i andre verdenskrig og utdannet seg til testpilot. Hele tiden var han opptatt av én ting: Å få jobben gjort. Om boken skriver tidligere astronaut Michael Collins: «... it reads just like the man: honest, with the ring of truth to it.»

Deke! er ikke den eneste boken Slayton har vært involvert i. Han var medforfatter av Moon Shot - The Story of America's Race to the Moon (Turner Publishing, 1994), og han bidro til We Seven, utgitt på norsk under tittelen I verdensrommet med John Glenn og hans team (Luther forlag, 1962; boken kan lånes fra foreningsbiblioteket).

Michael Cassutt er en av verdens fremste eksperter på astronauter. Han har skrevet referanseverkene Who's Who in Space (1987) og Who's Who in Space - The International Space Year Edition (Macmillan, 1993). Verkene inneholder stoff om hver eneste person som har trent for å fly i rommet. Cassutt har også skrevet romaner, noveller og manus for fjernsynsserier, samt artikler for flere tidsskrifter.

Boken finnes i foreningens bibliotek